Dårlig kosthold truer barns helse verden over

I rapporten «The State of the World’s Children 2019: Children, food and nutrition» slås det fast at 200 millioner barn er feilernærte. Denne viser at det handler ikke bare om å sørge for at barn får nok mat, men at de får riktig mat. Som et eksempel, fortsetter antallet barn som lider av overvekt og fedme, å øke.

Norge er blant landene som har sett en økende trend blant overvektige barn. I 2016 var 27 prosent av barn og unge mellom 5 og 19 år, overvektige.

– Til tross for den teknologiske, kulturelle og sosiale framgangen de siste tiårene, har vi mistet noe av det aller mest grunnleggende av syne: maten barn får i seg, henger direkte sammen med livskvaliteten, sier generalsekretær i UNICEF Norge, Camilla Viken.

– Kosthold uten tilstrekkelig næring er en av vår tids ledende årsak til dødsfall verden over. Men feilernæring truer ikke bare barn og unges sjanse til overlevelse, det går hardt utover deres vekst og utvikling.

Denne rapporten viser den mest omfattende evalueringen gjort på barns ernæring i alle former, siden tusenårsskiftet. Den beskriver et tredimensjonalt problem blant barn under fem år: underernæring, overvekt og skjult sult basert på manglende næringsstoffer.

Feilernæring har ført til at:

• 149 millioner barn lider av veksthemming, altså at de er for lav for alderen
• 50 millioner barn lider av avmagring, at de er for tynn for høyden
• 340 millioner barn – eller 1 av 2 – lider av mangler av viktige vitaminer og næringsstoffer
• 40 millioner barn er enten overvektige eller ekstremt overvektige

Feilernæring hos spedbarn

Dårlig kosthold og matvaner starter fra en veldig tidlig alder. 2 av 3 barn mellom seks måneder og to år verden over mangler den riktige næringen en raskt voksende barnekropp og hjerne trenger. Det kan hindre hjernens utvikling, føre til lærevansker, dårlig immunsystem, flere infeksjoner og i mange tilfeller, død.

For eksempel, selv om det er kjent at morsmelk kan redde liv, får kun 42 prosent av barn under seks måneder en diett bestående bare av morsmelk. Samtidig fortsetter antallet barn som blir gitt morsmelkerstatning, å stige. Salget av morsmelkerstatning steg med 72 prosent mellom 2008 og 2013 i land med gjennomsnittsinntekt, som Brasil, Kina og Tyrkia. Mye av grunnen til dette er upassende markedsføring, svake retningslinjer og manglede tiltak for å støtte og promotere amming.

Når spedbarn blir introdusert for annen føde rundt 6-månedersmerket, får altfor mange feil mat, viser rapporten. Nesten 45 prosent av spedbarn verden over får verken i seg frukt eller grønnsaker, og nesten 60 prosent spiser ikke egg, melkeprodukter, fisk eller kjøtt.

Overvekt i Norge

Samtidig som barna blir eldre, øker eksponeringen av usunn mat dramatisk. Det skyldes hovedsakelig upassende markedsføring rettet mot barn, overfloden av ekstremt prosessert mat og økt tilgang til hurtigmat og drikker med høyt sukkerinnhold.

– Millioner av barn har et usunt kosthold av den enkle grunn at de mangler et bedre alternativ. Vi må endre måten vi forstår og imøtegår feilernæring på. Det handler ikke bare om å sørge for at barn får i seg nok mat, men at de får i seg riktig mat, sier Viken.

Mellom 2000 og 2016 fordoblet andelen overvektige barn mellom 5 og 19 år seg, fra 1 av 10 til nesten 1 av 5. Siden 1975 er andelen ekstremt overvektige jenter og gutter i samme aldersgruppe blitt henholdsvis ti og tolv ganger så høy. I Norge har ikke tallet økt på samme måte de siste årene, men det trengs bedre tiltak for å sikre at det går ned.

For eksempel viser rapporten at blant barn i skolealder i lav- og middelinntekstland, drikker 42 prosent kullsyre- og sukkerholdige drikker minst en gang om dagen og 46 prosent spiser hurtigmat minst en gang i uken. Disse tallene øker med henholdsvis 62 og 49 prosent blant tenåringer i høyinntektsland.

I Norge har for eksempel 55 prosent av barn på 9 og 13 år et høyere sukkerinntak enn anbefalt, og 85 prosent i samme aldersgruppe har et høyere inntak av mettet fett, ifølge Helsedirektoratet.

– Kostholdet vi ser blant mange barn i dag er svært bekymringsverdig. Altfor mange barn spiser for lite av det de trenger, og for mye av det de ikke trenger, sier generalsekretæren.

Konsekvenser av overvekt

Overvekt hos barn kan føre til tidlig utvikling av diabetes type 2, til stigmatisering og depresjon. Dette er også tett knyttet opp til overvekt hos voksne, som igjen bringer med seg ytterligere helseproblemer.

Den største byrden av alle former for feilernæring bæres av barn og unge i de fattigste og mest marginaliserte områdene, ifølge rapporten. Kun 1 av 5 barn mellom seks måneder og to år fra de fattigste husholdningene, har en balansert nok kost for sunn vekst. Til og med i Storbritannia er andelen overvektige over dobbelt så høy i de fattigste strøkene sammenlignet med de rike.

 – Barn har rett til god helse og ernæring, og det er statens ansvar å sikre at denne rettigheten oppfylles. UNICEF Norge er bekymret over den manglende evnen til å beskytte barn og unge i Norge mot markedsføring av usunn mat og drikke. Barns eksponering for mat med mye fett, sukker eller salt, mye energi og lavt innhold av vitaminer og mineraler, bør reguleres og begrenses. Når staten vurderer hvilke tiltak som skal iverksettes, må barns beste være et grunnleggende hensyn.

Årsaker til feil- og underernæring

Urbanisering, urettferdighet, humanitære kriser og naturkatastrofer forårsaket av klimaendringer, skaper enorme negative konsekvenser for barns tilgang til riktig mat. I byer bor mange barn i områder hvor tilgangen til sunn mat er svært begrenset og familiens inntekt styrer kvaliteten. Andre steder i verden er tilgangen til mat styrt av konflikter. Klimaendringer og naturkatastrofer ødelegger ikke bare det biologiske mangfoldet, men forurenser vann, luft og jordsmonn. Det igjen forårsaker dramatiske endringer i hvilken mat barn og familiene deres får tak i, i tillegg til pris og kvalitet.

– Rapporten konkluderer med at barns feilernæring må forstås som brudd på deres ernæringsrettigheter, og at dette må møtes med tiltak i flere ulike sektorer av flere ulike aktører. Hele matsystemer må endres, det inkluderer tilgang, pris, kvalitet, markedsføring og regulering. Det viser hvor komplekst problemet er, og hvor nødvendig det er at alle handler.