Dagens bygninger er ikke smarte, men vi er på god vei

Effekten av å digitalisere bygninger er både kostnadsbesparelser, energisparing og økt effektivitet i alle verdikjeder. Ifølge forskningsrapporten Digitalisering av bygninger i drift. Hvor smarte er næringsbygninger i dag? er FNs bærekraftsmål den største driveren når det gjelder digitalisering av bygninger.

– En av de spurte påpekte at i dag etterspørres kunstig intelligens i alle deres prosjekter som gjennomføres, noe som ikke var tilfellet for fem år siden, sier SINTEF-forsker Kamilla Heimar Andersen, som har vært ansvarlig for studien.

Europakommisjonens ambisjon om å gjøre Europa til verdens første klimanøytrale kontinent innen 2050 er avhengig av digitale teknologier og løsninger som kunstig intelligens (KI), 5G, tingenes internett (IoT), skytjenester og "edge computing" for effektiv utnyttelse av energi og ressurser.

Kartleggingsstudie av bygninger i drift

– Vi har gjennomført dybdeintervjuer med ti intervjuobjekter fra eiendomssektoren, og anvendt funksjonskrav fra veilederen "Smart by Powerhouse". Intervjuobjektene ble delt i to utvalg: fire digitaliseringseksperter og seks ventilasjons-/energi-/inneklimaeksperter, sier Heimar Andersen.

Basert på svar fra begge utvalgene, som bestod av digitaliseringseksperter og eksperter innen inneklima, ventilasjon, forvaltning og drift av bygninger, har forskerne identifisert og analysert drivere, trender, effekt og verdiskaping. De har også kartlagt barrierer og tidshorisont for digitalisering, utvikling og økning av "smarthet" i bygninger.

To hovedfunn

Det er to hovedkonklusjoner i rapporten:
1) Det er enighet om hvorfor vi ønsker å digitalisere bygninger, men det er et tydelig sprang til faktisk gjennomføring av digitalisering.
2) Dagens bygninger er ikke smarte, men er godt på vei.

Flere barrierer

Barrierene for å kunne digitalisere bygninger videre, utnytte de smarte løsningene i bygninger eller øke graden av digitalisering er ifølge rapporten: infrastruktur, datadeling og sikkerhet, implementering, psykologiske faktorer hos sluttbrukere samt forretningsmodeller.

Den barrieren som vil ta lengst tid å overvinne, er psykologiske faktorer hos sluttbrukere, som flere av intervjuobjektene mener kan ta opp mot 20 år.

Den totale eiendomsporteføljen til intervjuobjektene er på ca. 5 000 næringsbygninger med totalt ca. 15 millioner kvadratmeter. 68 % av bygningene benytter et sentral driftsteknisk (SD) anlegg. Den resterende andelen var ikke koblet til et overvåkningssystem for verken energi eller inneklima.

Bygninger er altså ikke så smarte som man kan få inntrykk av fra mediene. Resultatene viser at kun 25 % av den undersøkte eiendomsporteføljen kunne klassifiseres på nivå 1 i henhold til kriteriene i veilederen "Smart by Powerhouse".

FNs bærekraftsmål er den største driveren

– Gjennom dybdeintervjuene kom det fram at arbeidet med å nå FNs bærekraftsmål er den største driveren til digitalisering av bygninger. Ett av intervjuobjektene nevnte at en typisk trend i dag er at kunstig intelligens etterspørres og brukes i alle prosjektene de gjennomfører, noe som ikke var tilfellet for fem år siden, sier Heimar Andersen

En bedrifts ambisjoner og visjoner viser hva de ønsker å leve opp til. 80 % av intervjuobjektene svarte at de har et mål om å digitalisere eller delta i forskningsprosjekter som handler om digitalisering av bygninger.

– Dette viser at bransjen ønsker å være med på endringen. Derimot er det lite utvikling når det gjelder implementering av digitale og smarte løsninger, sier Heimar Andersen.

Les mer i rapporten Digitalisering av bygninger i drift. Hvor smarte er næringsbygninger i dag?