Christian Steel mottok Naturviterprisen 2022

— Årets prisvinner er ofte å se i debatter og nyhetsinnslag, og er en aktiv kronikør som sikrer at myra og skogen har en plass i avisenes debattflater. Steel er uredd når han taler dyr, fugler og insekters sak i møte med hytteutbygging, boligfelt, veier eller elver som legges i rør, sa Rasmus Hansson, som er en av tre jurymedlemmer for Naturviterprisen.  

Naturviterprisen deles ut for andre gang i år. Prisoverrekkelsen fant sted på Naturviterforum torsdag 10. november. Den skal gis til en faglig dyktig naturviter som fremhever naturviterfagene, driver god formidling og medvirker til en bærekraftig utvikling av samfunnet. I fjor var vinneren marinebiolog Pia Vee Dahlen.

Naturviterprisen er på kr 50 000, en statuett og et diplom. Statuetten er utformet som en bie og er laget av kunsteren Nina Due.

Juryen består av Alvhild Hedstein (juryleder), Anne Sverdrup-Thygeson og Rasmus Hansson. De har nominert fem kandidater og valgt ut prisvinneren.

Har havnet i luksusfellen for natur

10 prosent av den globale økonomien gå tapt hvert år på grunn av tapt og forringet natur. Steel viste til dramatiske tall fra Naturpanelet da han da han fikk prisen under Naturviterforum i Oslo Kongressenter.

— Dette er enorme summer; det er tre ganger mer enn det som forsvant under pandemien, og tre ganger mer enn det som forsvant under finanskrisen. Likevel gjør vi så lite for å stoppe det.

Vi må slutte å handle slik at vi kommer på kant med arter og økosystemer, ta kunnskapen om hva som faktisk skjer med naturen på alvor. I Norge står én av fem arter på rødlista, 30 prosent av myrene er ødelagt.

— Vi oppfører oss som naturen er et kredittkort, vi vil bare høste litt mer, tømme ut mer avfall, bygge flere hyttefelt. Vi pådrar oss en stor gjeld, glemmer kostnaden, og har klart å komme i luksusfella for natur. Vi har faktisk klart å omtrent bruke opp Oslofjorden, sa Steel.

Den økologiske tilstanden i Oslofjorden er under sterkt press, noe som var tema på forumet.

Fant på ordet arealnøytralitet

En viktig jobb til Sabima er å komme med løsninger. Hva kan gjøres for å stoppe tap av naturmangfold? Sabima jobber for at vi skal arealnøytrale; det vil si at vi må ha som mål netto null tap av natur. I fjor tok Språkrådet ordet som Sabima har funnet på inn i varmen, det fikk tredjeplass i ti-på-topp-lista over nye ord.

— Nedbygging av natur er den største driveren bak tap av biologisk mangfold. Vi kan ikke ødelegge flere arealer for natur nå, vi må heller restaurere dem som allerede er ødelagt. Flere og flere kommuner jobber for arealnøytralitet, nå må staten også komme på banen, oppfordrer Steel.

Han etterlyser naturregnskapet som regjeringen har lovet å komme med. For å få til arealnøytralitet og balanse i regnskapet, må det dokumenteres hvor mye som nedbygges og hvor mye som restaureres.

Verden trenger naturviterkompetanse

Steel håper prisen også skal være med å trekke fram viktigheten av naturviterkompetanse i arbeidet med å stanse naturkrisen og tap av biologisk mangfold.

— Kommunene har økonomier, jurister, pedagoger, men hva med biologer og miljørådgivere? Mangelen på miljørådgivere i kommunene er respektløst i forhold til naturviterfeltet. De fleste beslutninger som tas i en kommune angår naturen, som er livsgrunnlaget vårt. Da må vi ha folk på plass som kan natur.

Å være en faglig dyktig naturviter er en av kriteriene for å nomineres til prisen. Steel er biolog med hovedfag om kattugle.