Caritas Norge

Caritas Norges kommentarer til revidert statsbudsjett

Del

Caritas ønsker å berømme regjeringen Solberg ved at internasjonal bistand opprettholdes i det reviderte statsbudsjettet. Konsekvensene av koronakrisen rammer de fattigste hardest, og solidaritet med verdens fattige er i dag viktigere enn på svært lenge.

Vi har stor forståelse for at helseandelen i budsjettet styrkes betraktelig i denne tiden. Samtidig er det viktig at tiltak som sikrer matsikkerhet styrkes. Korona krisen er mer enn helsekrise. Ifølge Verdens matvarefond vil antallet akutt underernærte dobles i løpet av året, til over 250 millioner mennesker, og vi frykter at totalt antall underernærte vil passer ufattelige en milliard mennesker før utløpet av året.

– Økningen i humanitær hjelp som er foreslått i det reviderte budsjettet bør i størst mulig grad reflektere behovene i å bekjempe sult, en humanitær krise FN, allerede før koronakrisen traff oss, karakteriserte som den største humanitære krisen siden andre verdenskrig, sier Martha Rubiano Skretteberg, generalsekretær Caritas Norge.

Caritas bemerker seg at finansieringen til Kunnskapsbanken i Norad reduseres med 200 millioner.

– Kunnskapsbanken er blant våre viktigste verktøy for å sikre kvalitet og samordning i norsk utviklingshjelp. Vi forventer at dette kuttet blir reversert og at Kunnskapsbanken styrkes ytterligere i Statsbudsjettet for 2021, fortsetter Skretteberg.

Videre forventer vi også at reduksjonen i Næringsutvikling og jobbskaping i Sør reverseres og satsningen styrkes ytterligere i 2021 budsjettet.

– Koronakrisen har ført til økonomisk ruin og bragt flere hundre millioner inn i fattigdom. Å skape nye bærekraftige arbeidsplasser vil være det viktigste tiltaket for å bekjempe fattigdom på den andre siden av koronakrisen, understreker Skretteberg.

For ytterligere informasjon, kontakt:

Jakob Retvedt Bakkerud, kommunikasjonsrådgiver – generalsekretærens stab, Caritas Norge (91607478 / jakob.bakkerud@caritas.no)

Nøkkelord

Om Caritas Norge

Caritas Norge
Caritas Norge
Storgata 38
0182 Oslo

+47 23 33 43 60http://www.caritas.no

Globale utfordringer – lokale løsninger

Caritas Norge er en hjelpeorganisasjon som arbeider for å bedre hverdagen for mennesker i Norge og i land i Europa, Afrika, Asia og Latin-Amerika. Caritas Norge ble opprettet 1952 som Norsk Katolsk Flyktningehjelp. I 1964 ble Caritas Norge en selvstendig stiftelse. Styret er Caritas Norges øverste organ og blir valgt av rådsmøtet, hvor alle menighetene i Den katolske kirken i Norge har stemmerett. Les mer om Caritas Norges organisering i Caritas Norges vedtekter.

Følg saker fra Caritas Norge

Registrer deg med din epostadresse under for å få de nyeste sakene fra Caritas Norge på epost fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.

Siste saker fra Caritas Norge

Climate change: An insurmountable obstacle to achieving zero hunger?14.10.2019 14:33:10 CESTPressemelding

The Zero Hunger Conference 2019 gathers experts and practitioners on World Food Day, on October 16, to discuss solutions to the greatest dilemma in our time – sustainable food systems. After decades of decline, malnutrition began to increase in 2015, and more than 821 million people suffer from hunger in the world today. Ten years before the deadline, it is clear that the 2030 zero hunger target will not be achieved unless we manage to get back on track. The conference will last from 09.00 to 13.00.

Caritas gratulerer Abiy Ahmed11.10.2019 14:13:54 CESTPressemelding

Caritas Norge gratulerer Etiopias statsminister Abiy Ahmed med tildelingen av Nobels Fredspris. Han får prisen for fredsavtalen mellom Etiopia og Eritrea, som markerte slutten på tiår med krig mellom de to nabolandene. - Det er all grunn til å applaudere tildelingen av fredsprisen til Abiy Ahmed. Fredsforhandlingene han forpliktet seg til i det han ble valgt til president endte i en avtale som avsluttet en lang og komplisert konflikt, sier generalsekretær i Caritas Norge, Martha Rubiano Skretteberg. Eritrea var i en føderasjon med Etiopia frem til 1993, da landet ble selvstendig etter 30 år med frigjøringskamp. Det brøt ut en grensekrig mellom landene fra 1998-2000. Fredsavtalen som ble signert i år 2000 ble aldri respektert av partene, og de to landene har befunnet seg i en «no war/no peace»-situasjon siden den gang. Da statsminister Abiy Ahmed ble tilsatt prioriterte han fredssamtaler med Eritrea, aksepterte den internasjonale Alger-avtalen fra 2000 og fikk dermed slutt på den lange

I vårt presserom finner du alle våre siste saker, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.

Besøk vårt presserom