Caritas Norge

Caritas Norge kritiske til at frivilligheten på asylmottak nedprioriteres

Del
Regjeringen gjør et stort kutt i tilskuddene som går til aktiviteter for barn i asylmottak. Det får Caritas Norge til å reagere.
Regjeringen kutter i støtten til aktiviteter for barn som bor i asylmottak. Det liker organisasjonen Caritas Norge dårlig.
Regjeringen kutter i støtten til aktiviteter for barn som bor i asylmottak. Det liker organisasjonen Caritas Norge dårlig.

Regjeringen løfter frem viktigheten av tidlig kvalifisering på mottak gjennom tidlig kompetansekartlegging og karriereveiledning. Dette er gode prioriteringer som i størst grad kommer beboere med rask avklaring på sin asylsøknad til gode. Caritas Norge ser i vårt arbeid på asylmottak at mange bor på mottak over tid uten en tidlig avklaring på sin asylsøknad. Disse faller delvis utenfor regjeringens satsning, på tross av at flere til slutt bosettes i kommuner. Caritas Norge ønsker i lys av dette å løfte frem hvor viktig det er at sivilsamfunnsorganisasjoner kan bidra på mottak på et tidlig stadium. Viktige områder er informasjonsarbeid, norskopplæring, karriereveiledning og kompetansekartlegging.

I dag jobber Caritas Norge med et prosjekt kalt en FASE på nasjonalt nivå med internett som plattform og beboere på mottak som målgruppe. Vi er positive til at tilskuddsordning for integreringsarbeid i regi av frivillige organisasjoner blir videreført slik at vi har mulighet til å fortsette det viktige arbeidet med å nå ut til asylsøkere. Imidlertid savner vi tydeligere prioriteringer i statsbudsjettet direkte rettet mot sivilsamfunnets tidlige innsats på asylmottak for å nå ut til personer som bor på mottak over tid.

Frivillig aktiviteter på asylmottak ser dessverre også ut til å nedprioriteres når det kommer til aktivitetstilbud for barn i asylmottak. Tilskuddet har blitt redusert fra 15,9 millioner til 5 millioner.

– Reduksjonen i bevilgningen er ikke i takt med reduksjonen av antall barn på mottak. Kuttet vil først og fremst ramme barn på asylmottak gjennom et redusert aktivitetstilbud og mindre kontakt med frivillige i lokalsamfunnet. Frivillighet i lokalsamfunnet er et viktig tiltak for å bidra til en trygg og meningsfull hverdag for barn på asylmottak, og dette mener vi er en uheldig nedprioritering i statsbudsjettet, sier leder for innlandsavdelingen i Caritas Norge, Per Wenneberg.

Innvandrere i arbeidsmarkedet

Caritas Norge er positive til at regjeringen ser bekjempelse av profittmotivert kriminalitet som en viktig prioritering, gjennom strategien mot arbeidslivskriminalitet og operativt samarbeid på tvers av etater. Sivilsamfunnet bør ha en viktig og tydelig rolle i dette arbeidet. Organisasjoner som Caritas har en unik mulighet til å nå ut til mange sårbare innvandrere som utsettes for utnyttelse på arbeidsmarkedet, og avdekke kriminelle forhold.

Gjennom Caritas Ressurssenter for innvandrere i Oslo kommer vi årlig i kontakt med om lag 22 000 besøkende. En stor del av disse har svært begrensede språk- og samfunnskunnskaper. I 2019 har vi jobbet særlig med å avdekke og følge opp mulige ofre for menneskehandel og grov utnyttelse på arbeidsmarkedet, i tillegg til forebyggende informasjonstiltak, i stor grad driftet av frivillige.

– Innsatsen har vist at arbeidskriminalitet og utnyttelse er svært utbredt, og det er et tydelig behov av økt innsats på feltet. Bare i høst har vi ved ressurssenteret avdekket og fulgt opp 19 saker knyttet til grov utnyttelse på arbeidsmarkedet, sier Wenneberg

Dette arbeidet er meget ressurskrevende, og vil ikke kunne gjennomføres uten tilstrekkelig finansiering. For å sikre bredden av tiltak som jobber mot menneskehandel foreslår vi en økning av kap. 440, post 70.

Kontakter

Bilder

Regjeringen kutter i støtten til aktiviteter for barn som bor i asylmottak. Det liker organisasjonen Caritas Norge dårlig.
Regjeringen kutter i støtten til aktiviteter for barn som bor i asylmottak. Det liker organisasjonen Caritas Norge dårlig.
Last ned bilde

Om Caritas Norge

Caritas Norge
Caritas Norge
Storgata 38
0182 Oslo

+47 23 33 43 60http://www.caritas.no

Globale utfordringer – lokale løsninger

Caritas Norge er en hjelpeorganisasjon som arbeider for å bedre hverdagen for mennesker i Norge og i land i Europa, Afrika, Asia og Latin-Amerika. Caritas Norge ble opprettet 1952 som Norsk Katolsk Flyktningehjelp. I 1964 ble Caritas Norge en selvstendig stiftelse. Styret er Caritas Norges øverste organ og blir valgt av rådsmøtet, hvor alle menighetene i Den katolske kirken i Norge har stemmerett. Les mer om Caritas Norges organisering i Caritas Norges vedtekter.

Følg pressemeldinger fra Caritas Norge

Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra Caritas Norge på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.

Siste pressemeldinger fra Caritas Norge

Climate change: An insurmountable obstacle to achieving zero hunger?14.10.2019 14:33:10 CEST | Pressemelding

The Zero Hunger Conference 2019 gathers experts and practitioners on World Food Day, on October 16, to discuss solutions to the greatest dilemma in our time – sustainable food systems. After decades of decline, malnutrition began to increase in 2015, and more than 821 million people suffer from hunger in the world today. Ten years before the deadline, it is clear that the 2030 zero hunger target will not be achieved unless we manage to get back on track. The conference will last from 09.00 to 13.00.

Caritas gratulerer Abiy Ahmed11.10.2019 14:13:54 CEST | Pressemelding

Caritas Norge gratulerer Etiopias statsminister Abiy Ahmed med tildelingen av Nobels Fredspris. Han får prisen for fredsavtalen mellom Etiopia og Eritrea, som markerte slutten på tiår med krig mellom de to nabolandene. - Det er all grunn til å applaudere tildelingen av fredsprisen til Abiy Ahmed. Fredsforhandlingene han forpliktet seg til i det han ble valgt til president endte i en avtale som avsluttet en lang og komplisert konflikt, sier generalsekretær i Caritas Norge, Martha Rubiano Skretteberg. Eritrea var i en føderasjon med Etiopia frem til 1993, da landet ble selvstendig etter 30 år med frigjøringskamp. Det brøt ut en grensekrig mellom landene fra 1998-2000. Fredsavtalen som ble signert i år 2000 ble aldri respektert av partene, og de to landene har befunnet seg i en «no war/no peace»-situasjon siden den gang. Da statsminister Abiy Ahmed ble tilsatt prioriterte han fredssamtaler med Eritrea, aksepterte den internasjonale Alger-avtalen fra 2000 og fikk dermed slutt på den lange

HiddenA line styled icon from Orion Icon Library.Eye