Caritas Norge

Caritas er glad for at regjeringen øker satsingen på miljø, klima og hav.

Del

Caritas er glade for at regjeringen nå vil bruke syv milliarder kroner på miljø, klima og hav i 2020-budsjettet.

Caritas mener klimatilpasning i utviklingsland er viktig for å utrydde sult, og applauderer derfor regjeringens styrkede satsing.
Caritas mener klimatilpasning i utviklingsland er viktig for å utrydde sult, og applauderer derfor regjeringens styrkede satsing.

Det var i dagens VG at utviklingsminister Dag-Inge Ulstein røpte at regjeringen planlegger å bruke syv milliarder kroner på miljø, klima og hav i 2020. Dette er 2,2 milliarder mer enn det som ble brukt på de samme budsjettpostene i budsjettet for 2019. 500 millioner kroner av dette, skal ifølge Ulstein gå til klimatilpasning i utviklingsland. 

- 821 millioner mennesker i verden sulter. Vi mener at en stor del av løsningen på sultproblemene finnes i en økt satsning på klimasmart landbruk for småskalabønder. En mye større innsats må til, for å nå bærekraftsmål 2 om å utrydde sult innen 2030. Dersom vi ikke klarer å gjøre noe med sultproblemene i verden, blir det også vanskelig å nå de andre bærekraftsmålene. I dag går utviklingen feil vei. For tredje år på rad var det i 2018 en generell vekst i antallet sultne og feilernærte i verden. Stadig flere sulter på grunn av klimaendringerDe som er hardest rammet er selv matprodusenter, sier generalsekretær i Caritas Norge, Martha Rubiano Skretteberg. 

Budsjettlekkasjen fra regjeringen kommer beleilige to dager før FNs generalforsamling starter i New York over helgen. FNs generalsekretær AntónioGuterres har erklært klimakrise og invitert verdens ledere til ekstraordinært klimatoppmøte 23. september.Der forventer Guterres at statene legger mer penger på bordet til klimafinansiering.Hva Norge melder inn, kommer derfor til å bli lagt merke til. 

Jobbet for dette i årevis

Klimasmart landbruk gir bøndene større avlinger til tross for at klimaendringene har gjort været stadig mer uforutsigbart med flom, tørke og storm som stadig tilbakevendende problemer flere steder i verden.  Det reduserer utslipp av klimagasser og reduserer fattigdom.  

- Caritas har i årevis drevet påvirkningsarbeid for at Norge skal trappe opp sin innsats mot sult ved å øke støtten til landbruksbistand. Vi er derfor svært glade for at regjeringen før sommeren lanserte en ny handlingsplan for bekjempelse av sult. Økt satsing på matsikkerhet er noe vi har etterlyst lenge. Men vi er opptatt av at handlingsplanen må følges opp med midler i statsbudsjettet, og forventer at andelen norsk bistand som går til matsikkerhet og klimatilpasset landbruk økes betydelig i årene fremover, sier Skretteberg. 

Hjelp til selvhjelp 

Norsk landbruksbistand ligger i dag på omkring 3-4 prosent av bistandsbudsjettet, ifølge en rapport fra FAFO fra tidligere i år 

- Gjennom våre bistandsprogrammer gir vi bønder hjelp til selvhjelp ved å læredem om klimarobuste såkorn og nye måter å dyrke på. I noen av landene vi jobber i har vi også startet opplæring innen fiskeoppdrett, for å øke folks tilgang til viktige proteiner og gi dem større muligheter til å skaffe seg en inntekt. Vi arbeider dessuten for at småskalabønder skal få lettere tilgang til markeder, hvor de kan selge overskuddsmat.  De fleste familier som deltar i våre matsikkerhetsprogrammer går fra ett til tre måltider per dag. Med støtte fra Norad og trofaste givere, hjelper vi i dag 58 000 husholdninger i syv land.; Niger, Mali, DR Kongo, Zambia, Uganda, Colombia og Sri Lanka, forteller Skretteberg. 

Nøkkelord

Bilder

Caritas mener klimatilpasning i utviklingsland er viktig for å utrydde sult, og applauderer derfor regjeringens styrkede satsing.
Caritas mener klimatilpasning i utviklingsland er viktig for å utrydde sult, og applauderer derfor regjeringens styrkede satsing.
Last ned bilde

Om Caritas Norge

Caritas Norge
Caritas Norge
Storgata 38
0182 Oslo

+47 23 33 43 60http://www.caritas.no

Globale utfordringer – lokale løsninger

Caritas Norge er en hjelpeorganisasjon som arbeider for å bedre hverdagen for mennesker i Norge og i land i Europa, Afrika, Asia og Latin-Amerika. Caritas Norge ble opprettet 1952 som Norsk Katolsk Flyktningehjelp. I 1964 ble Caritas Norge en selvstendig stiftelse. Styret er Caritas Norges øverste organ og blir valgt av rådsmøtet, hvor alle menighetene i Den katolske kirken i Norge har stemmerett. Les mer om Caritas Norges organisering i Caritas Norges vedtekter.

Følg saker fra Caritas Norge

Registrer deg med din epostadresse under for å få de nyeste sakene fra Caritas Norge på epost fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.

Siste saker fra Caritas Norge

Climate change: An insurmountable obstacle to achieving zero hunger?14.10.2019 14:33:10 CESTPressemelding

The Zero Hunger Conference 2019 gathers experts and practitioners on World Food Day, on October 16, to discuss solutions to the greatest dilemma in our time – sustainable food systems. After decades of decline, malnutrition began to increase in 2015, and more than 821 million people suffer from hunger in the world today. Ten years before the deadline, it is clear that the 2030 zero hunger target will not be achieved unless we manage to get back on track. The conference will last from 09.00 to 13.00.

Caritas gratulerer Abiy Ahmed11.10.2019 14:13:54 CESTPressemelding

Caritas Norge gratulerer Etiopias statsminister Abiy Ahmed med tildelingen av Nobels Fredspris. Han får prisen for fredsavtalen mellom Etiopia og Eritrea, som markerte slutten på tiår med krig mellom de to nabolandene. - Det er all grunn til å applaudere tildelingen av fredsprisen til Abiy Ahmed. Fredsforhandlingene han forpliktet seg til i det han ble valgt til president endte i en avtale som avsluttet en lang og komplisert konflikt, sier generalsekretær i Caritas Norge, Martha Rubiano Skretteberg. Eritrea var i en føderasjon med Etiopia frem til 1993, da landet ble selvstendig etter 30 år med frigjøringskamp. Det brøt ut en grensekrig mellom landene fra 1998-2000. Fredsavtalen som ble signert i år 2000 ble aldri respektert av partene, og de to landene har befunnet seg i en «no war/no peace»-situasjon siden den gang. Da statsminister Abiy Ahmed ble tilsatt prioriterte han fredssamtaler med Eritrea, aksepterte den internasjonale Alger-avtalen fra 2000 og fikk dermed slutt på den lange

I vårt presserom finner du alle våre siste saker, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.

Besøk vårt presserom