Bygging på nye arealer fører til økte klimagassutslipp
En ny rapport fra Miljødirektoratet beskriver omfanget av nedbyggingen på ubebygde arealer og vurderer ulike muligheter og utfordringer knyttet til å innføre en avgift på utslipp ved bygging på karbonrike arealer. Rapporten er laget på oppdrag fra Klima- og miljødepartementet.
Utbygging fører til mer utslipp og mindre opptak av CO2
Ubebygde arealer kan inneholde store lagre av karbon i jord og vegetasjon. Planter tar opp CO2 fra atmosfæren og binder karbonet gjennom fotosyntesen. Karbonet tilføres jorda når planter og dyr dør og brytes ned. Når jord, trær og andre vekster blir fjernet eller flyttet i forbindelse med bygging, kan store deler av det lagrede karbonet frigis til atmosfæren. I perioden 1990-2019 førte utbygging til et gjennomsnittlig årlig klimagassutslipp på om lag 2,1 millioner tonn, ifølge Norges rapportering til FNs klimakonvensjon. I tillegg reduseres muligheten for fremtidig opptak av CO2 på arealet.
De mest karbonrike arealene er myr og skog, etterfulgt av jordbruksarealer.
– Skog og myr er svært viktige fordi de tar opp og lagrer CO2 fra lufta. Å ta vare på ubebygde områder er en sentral brikke i å redusere klimagassutslipp og ta vare på miljøet, sier Ellen Hambro, direktør i Miljødirektoratet.
Nedbygging av 7000 fotballbaner hvert år
I perioden 1990-2019 ble det bygget ned landområder på 1500 km2. Dette gir et årlig gjennomsnitt på 50 km2, tilsvarende litt over 7000 fotballbaner. 75 prosent av landområdene som bygges ned er skog, etterfulgt av dyrket mark (14 prosent) og innmarksbeite (7 prosent).
Det meste av nedbyggingen skyldes ulike former for bebyggelse som hus og hytter (43 prosent) og veibygging (26 prosent), etterfulgt av kraftlinjer (10 prosent), grustak og steinbrudd (9 prosent), idrettsarenaer (6 prosent) og annet som for eksempel massedeponier og lagerplasser (5 prosent).
Vurdering av avgift på utbygging som et virkemiddel
I rapporten gir Miljødirektoratet en faglig vurdering av muligheter og utfordringer ved en avgift på CO2-utslipp fra utbygging. Andre mulige virkemidler for å redusere klimagassutslippene på karbonrike landområder er ikke vurdert. Målet med en eventuell avgift er å gi utbyggere et insentiv til å bygge ut på et mindre område eller et område med mindre karbon, og å redusere utbyggingen på karbonrike arealer generelt.
Rapporten beskriver hvordan en slik avgift kan fungere i praksis, som blant annet hva som kan defineres som den avgiftspliktige handlingen, hvem som kan være avgiftspliktig og mulige avgiftstidpunkt. Miljødirektoratet beskriver også ulike tilnærminger til å fastsette størrelse på avgiften, med varierende detaljeringsgrad. Jo høyere detaljeringsgrad, jo mer treffsikker vil avgiften være. Samtidig vil en høy detaljeringsgrad stille større krav til kunnskapsgrunnlaget, i tillegg til at det vil kunne være mer kostnadskrevende å administrere.
–Det er fortsatt mye som må på plass før en slik avgift eventuelt kan innføres. Det forutsetter blant annet at man har tilstrekkelig med informasjon om området som skal bygges ned, som innebærer videreutvikling av kartgrunnlag og utbyggingsregistre. I tillegg må en avgift settes høyt nok til at den påvirker avgjørelser, skal at den få ønsket effekt, sier Hambro.
Må ta hensyn til andre miljøkonsekvenser av utbygging
Avgiften beskrevet i rapporten har kun hatt som formål å redusere klimagassutslipp fra nedbygging. Mindre nedbygging vil ofte også være positivt for naturmangfoldet og naturbasert klimatilpasning.
–Det er uheldig dersom en avgift fører til valg som favoriserer lagring av karbon og har negative konsekvenser på andre områder, som for eksempel naturmangfold. Det vil derfor være viktig å undersøke videre hvordan man kan sikre seg mot at en avgift som skissert her, gir slike uheldige konsekvenser, sier Hambro.
Miljødirektoratet beskriver det å vekte inn flere økosystemtjenester enn karbonlagring i avgiften som en mulighet.
Rapporten har ikke vurdert avgift opp mot andre mulige virkemidler, som for eksempel forbud mot visse typer nedbygging, forbud mot nedbygging på visse typer arealer eller større hensyn til karbonrike arealer i planprosessene.
Nøkkelord
Kontakter
PressekontaktPressetelefonen svarer på henvendelser fra pressen mellom klokka 8 og 16 på hverdager.
Vi ringer vi deg raskt tilbake dersom vi ikke får tatt telefonen. Pressetelefonen kan ikke ta imot SMS eller talebeskjeder.
Bilder
Lenker
Om Miljødirektoratet
Miljødirektoratet jobber for et rent og rikt miljø
Våre hovedoppgaver er å redusere utslipp av klimagasser, forvalte norsk natur og hindre forurensning. Vi er et statlig forvaltningsorgan underlagt Klima- og miljødepartementet. Vi har i underkant av 700 ansatte ved våre to kontorer i Trondheim og Oslo, og ved Statens naturoppsyn (SNO) sine lokalkontor.
Følg pressemeldinger fra Miljødirektoratet
Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra Miljødirektoratet på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.
Siste pressemeldinger fra Miljødirektoratet
Noreg må førebu seg på eit stigande havnivå26.4.2024 12:30:06 CEST | Pressemelding
Klimaendringar gjer at havet stig. Ein ny rapport viser at det meste av norskekysten vil oppleve havnivåstigning, dersom den globale oppvarminga held fram som i dag.
Norge må forberede seg på et stigende havnivå26.4.2024 12:30:02 CEST | Pressemelding
Klimaendringer gjør at havet stiger. En ny rapport viser at det meste av norskekysten vil oppleve havnivåstigning, dersom den globale oppvarmingen fortsetter som i dag.
Bruk av emballasje blir stramma inn – no blir det meir ombruk24.4.2024 12:41:26 CEST | Pressemelding
EU vil ha mindre overflødig emballasje og strammar no inn regelverket.
Bruk av emballasje strammes inn – nå blir det mer ombruk24.4.2024 12:40:37 CEST | Pressemelding
EU vil ha mindre overflødig emballasje og strammer nå inn regelverket.
Uselde klede blir forbodne å kaste23.4.2024 13:01:51 CEST | Pressemelding
Nytt EU-regelverk skal forby store aktørar å kaste uselde klede, sko og tilbehøyr. Dette vil bidra til at bransjen beveger seg bort frå overproduksjon.
I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.
Besøk vårt presserom