UiT Norges arktiske universitet

«Buks-Berret» gir navn til nytt UiT-fartøy

Del

Hun er kalt både «Buks-Berret» og «Lappernes Stolthed». Nå får kystkvinnen Beret Paulsdatter UiTs nye kystfartøy oppkalt etter seg.

Det nye kystfartøyet skal brukes til forskning og undervisning i kystnære farvann. Foto: Skipskompetanse AS
Det nye kystfartøyet skal brukes til forskning og undervisning i kystnære farvann. Foto: Skipskompetanse AS

Beret Johanna Paulsdatter Dypvand levde fra 1794 til 1868. Hun var en kystsamisk kvinne fra Ofoten, som var høvedsmann og sjef for eget mannskap på Lofotfisket. nettsiden Kvinnehistorie.no kan man lese at hun også «dreiv gård og handel, var bjørnejeger, slakter og jordmor. Beret var synsk og kunne stilne uvær». Med andre ord en kvinne verdig til å få et kystfartøy som skal brukes til forskning og utdanning ved UiT oppkalt etter seg.

– Vi synes det er passende å gi det nye fartøyet navn etter en kystkvinne. Min mormor var fiskerkone, og båten til morfar var kalt opp etter henne. Så navnet vi har valgt kan vel sies å være i god kyst-tradisjon, sier prorektor for forskning og utvikling ved UiT, Camilla Brekke.

Nødvendig for UiT

Det ble i juni i fjor kjent at UiT gikk inn for å erstatte de to fartøyene «Hyas» og «Johan Ruud» med et nytt, moderne fartøy. Fartøyet er under bygging ved Vaagland Båtbyggeri AS på Nordmøre, og konseptet er utviklet i samarbeid med Skipskompetanse AS i Måløy. Planen er at UiT skal overta fartøyet i desember 2022. «Beret Paulsdatter» skal brukes til forskning og undervisning i kystnære farvann innenfor geovitenskap, biologi, redskapsteknologi og kystnær navigasjon. I tillegg skal fartøyet brukes til å overvåke UiTs havstasjoner, hente inn havmiljødata og undervisningsmateriell og teste ut nytt utstyr og ny teknologi.

– Fartøyet er helt nødvendig for oss, som har havet som en viktig arena, ikke bare for forskningsprosjekter, men også for utdanning av studenter, sier prorektor for utdanning ved UiT, Kathrine Tveiterås.

Jørgen Berge, som er dekan ved Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi ved UiT, legger til at fartøyet vil være en viktig plattform for UiT innen klimaforskning, miljøovervåkning og utvikling av autonome løsninger innen marin forskning.

– Dette er områder der vi ser at utviklingen i dag går meget raskt fremover. Spesielt i en tid der marine kystnære arealer settes under stadig større press, er dette et meget viktig aspekt for UiT, sier Berge.

Utradisjonelt navnevalg

I oktober i fjor ble det satt ned en komité ved UiT som skulle foreslå navn på det nye fartøyet. Komiteen var samstemt i å se ut over de tradisjonelle navnevalgene for forsknings- og undervisningsfartøyer, som ofte er oppkalt etter menn. Følgende kriterier lå til grunn:

  • Navnet burde ha en gjenkjennelse hos befolkningen i området der fartøyet ferdes.
  • Fartøyet kunne ikke kalles opp etter nålevende personer.
  • Det skulle tas hensyn til at fartøyet skal brukes av en bred gruppe, herunder skoleklasser.
  • Samiske eller kvenske begreper og steds- eller personnavn kunne være aktuelle, likeledes kvinnenavn med gjenkjennelighet og betydning, herunder forskere og undervisere, innenfor det geografiske området der fartøyet skal operere.
  • Navnet måtte oppfylle naturlige krav med hensyn til fonetisk uttale og oppfattelse innenfor skipsfarten, ikke minst med tanke på en nødsituasjon til havs.

Valget falt til slutt på Beret Paulsdatter. Tilnavnet «Buks-Berret» fikk hun fordi hun skal ha vært «den første kvinna som tok i bruk mannfolk-klær når hun utførte sitt arbeid som fisker», skriver forfatter Hilgunn PedersenOg det var i førsteutgaven av Aschehougs Konversasjonsleksikon, som kom ut i 1906at Beret Paulsdatter ble kalt for «Lappernes Stolthed»

Stort behov for fartøy

Både Tveiterås og Brekke gleder seg til å ta det nye fartøyet i bruk. Begge understreker samtidig at «Beret Paulsdatter» ikke vil dekke alle behovene UiT har når det kommer til fartøy.

– Vi ser en økning i behovet for fartøy ved UiT. Vi har stor søknadsaktivitet mot eksternfinansiering av nye forskningsprosjekter hvor betydelig tokttid inngår, samtidig som det er flere etablerte forskningsmiljøer som har behov for å benytte fartøy i sin forskning, sier Brekke.

Forskningsfartøyet «Kronprins Haakon» som eies av Norsk Polarinstitutt, driftes av Havforskningsinstituttet og har UiT som den største brukeren, skal dekke noe av dette behovet. Fartøyet har den siste tida imidlertid vært brukt til andre oppgaver enn forskning, blant annet i Antarktis. UiT er avhengig av et eget undervisnings- og forskningsskip som kan gå i polare, islagte områder når forskningsfartøyet «Helmer Hanssen» fases ut om få år.

– Vi snakker om en isgående campus for studenter innen marine, maritime, og teknologiske fag. Disse tilbudene rekrutterer godt, og havnasjonen Norge trenger kandidater som har reell kompetanse, ferdighetstrening og felterfaring, sier Tveiterås.

Ei tøff kvinne

«Beret Paulsdatter» skal gå i mer fjordnære strøk og vil være viktig i det daglige forsknings- og studentarbeidet. Denne anekdoten sier noe om hva fartøyet har å leve opp til
(
fra Kvinnehistorie.no):

«En vår, mens det var godt fiske i Lofoten, og særlig i Austnesfjorden der Beret og karene hennes fisket, så ba hun en morgen karene sine klave opp bruket og gjøre klart for heimferd. Karene protesterte, været var godt og fisket enda bedre, og det var jo en hel måned igjen før fisket var "utfeska"! Men Beret var bestemt: "Nu fær vi heim!" Og sånn ble det. Hun seilte for god bør over Vestfjorden, innover Efjorden og seilte rett opp i støa ved Forså. Det hadde hun aldri gjort tidligere. Hun hadde heller aldri overlatt til mannskapet å prekevere båt og bruk, men det gjorde hun denne gangen. Hun bare tok skreppa si på ryggen og ga seg i vei den flere kilometer lange "sjøveien" opp til Djupvatn. Vel kommet inn i stua, satte hun på kaffekjelen og kokte medbrakt kaffe fra Lofoten, mens hun stoppet pipa og ga mannen sin en god røyk til kaffen. Så gikk hun inn i kammerset og lukket døra etter seg. Ikke lenge etter hørtes det barnegråt. Da hadde hun satt familiens femte barn til verden.» 

Navnekomiteen har bestått av:

  • Bjørn-Petter Finstad, prodekan utdanning BFE-fakultetet (leder for komiteen)
  • Lena Aarekol, direktør UMAK
  • Arne Smalås, dekan NT-fakultetet
  • Johnny Johansen, fartøysjef BFE-fakultetet
  • Ida Rabben Trælnes, Studentparlamentet 

Fakta om FF «Beret Paulsdatter»:

  • Lengde: 26,42 meter
  • Bredde: 10 meter
  • Lugarkapasitet: 14 personer inkl. mannskap
  • Undervisningsfasiliteter for grupper inntil 10 personer
  • 2 laboratorier
  • Åpent og læringsfremmende brodesign for navigasjonsundervisning i indre kystfarvann
  • Dekkskran: Foldekran 1080kg/ 13,16 meter
  • A-ramme på styrbord side. 2000 kg
  • A-ramme på hekk. 5000 kg
  • 2x trålvinsj 8t/2000 meter
  • 1x tråltrommel 8 tonn/ 5,7m3
  • 1x CTD vinsj 2 tonn/ 2000 meter
  • 1x håvevinsj 1,5 tonn/ 1000 meter
  • Skrapevinsj 3 tonn/ 2000 meter
  • Bredbånd ekkolodd 38,120 og 333 kHz
  • Avsatt plass til ADCP 150 kHz
  • Avsatt plass til høyfrekvent multistråle ekkolodd
  • Avsatt plass til bunnpenetrerende ekkolodd 

Kontakter

Bilder

Det nye kystfartøyet skal brukes til forskning og undervisning i kystnære farvann. Foto: Skipskompetanse AS
Det nye kystfartøyet skal brukes til forskning og undervisning i kystnære farvann. Foto: Skipskompetanse AS
Last ned bilde

Lenker

Om UiT Norges arktiske universitet

UiT Norges arktiske universitet
UiT Norges arktiske universitet
Hansine Hansens veg 18
9019 Tromsø

77 64 40 00https://uit.no/

Følg pressemeldinger fra UiT Norges arktiske universitet

Registrer deg med din epostadresse under for å få de nyeste sakene fra UiT Norges arktiske universitet på epost fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.

Siste pressemeldinger fra UiT Norges arktiske universitet

I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.

Besøk vårt presserom