Budsjettavtalen: -Viktig gjennombrudd for avgiftsreversering!

–Avgiftsreduksjonen betyr også at mye ligger til rette for at samarbeidet mellom myndighetene og næringslivet om redusert inntak av tilsatt sukker, kan gjenopptas, mener Brubakk.

Norge hadde før 2017 en av de høyeste avgiftene på alkoholfrie drikkevarer i Europa. I budsjettforliket om 2018 ble de daværende regjeringspartiene og Kristelig Folkeparti og Venstre enige om å øke avgiften med 40 pst. med fem ukers varsel. Brus er en av de viktige lokkevarene for grensehandelen mellom Norge og Sverige, og på ti år er brusens andel av grensehandelen nesten fordoblet. I samme periode har grensehandelen økt kraftig, og utgjorde 16 milliarder kroner i 2016.

-Gjennom denne enigheten håper vi at Fremskrittspartiet og regjeringspartiene har begynt jobben med å redusere de avgiftene som først og fremst driver grensehandelen, og dermed også flytter arbeidsplasser, verdiskaping og avgiftsinntekter fra Sverige tilbake til Norge. Det sender et viktig signal til mat- og drikkeprodusentene i Norge, som nå forbereder seg på at grensen mot Sverige kommer til å åpne etter i praksis å ha vært stengt siden midten av mars 2020.

-Vi vet at ni av ti forbrukere sier at de vil gjenoppta grensehandelen så snart det igjen blir mulig, sier Brubakk. –Vi vet også at de avgiftsbelagte varene i Norge er de viktigste driverne av grensehandelen. Derfor hilser vi denne avgiftslettelsen velkommen.

Bakgrunn:
Sverige har lavere særavgifter på alkohol, snus og tobakk og lavere merverdiavgift på mat- og drikkevarer, og har ikke særavgifter på sjokolade- og sukkervarer og alkoholfrie drikkevarer, slik Norge har. Den norske avgiften på alkoholfrie drikkevarer ble opprinnelig innført i 1924. Selv om avgiften ofte omtales som en helsemotivert sukkeravgift, omfatter avgiften en rekke alkoholfrie drikkevarer med og uten tilsatt sukker. Formålet med avgiften er å gi staten inntekter.