Bredt innholdsmangfold i norske nettaviser
Norske nettaviser omtaler i stor grad nyhetstemaer som dekker folks grunnleggende informasjonsbehov, viser en ny rapport fra Medietilsynet. – Samtidig ser vi at noen viktige temaer dekkes i ganske liten grad, sier direktør Mari Velsand i Medietilsynet.

Medietilsynet følger status og utvikling for det norske mediemangfoldet, gjennom å utarbeide ulike rapporter som til sammen utgjør Mediemangfoldsregnskapet. For første gang har Medietilsynet nå kartlagt innholdsmangfoldet i norske medier. Det er gjort gjennom en stordata-analyse av nær 6,9 millioner artikler fra 252 nettaviser over to år, i tillegg til flere case-studier. Dataene er hentet fra 2020 og 2021.
Næringsrelaterte saker får størst dekning
Næringsrelaterte saker, politikk, idrett, helse og beredskap er de nyhetstemaene som fikk størst dekning i norske nettaviser i 2021.
– Til sammen utgjør disse temaene en stor del av nettavisenes nyhetsdekning. Dette er samfunnsviktig innhold, som bidrar til at mediene oppfyller sin demokratiske rolle, påpeker Velsand. Sammenlignbare analyser fra 2020 viser at det ikke er store forskjeller mellom medienes tematiske prioritering disse to årene.
Bredde- og nisjemediene utfyller hverandre
NRK og Aftenposten er de nasjonale breddemediene som framstår med den mest allmenne profilen, ved at disse publikasjonene har en jevnere tematisk bredde enn de andre. Videre er det tydelige forskjeller mellom bredde- og nisjemediene. Mens idrett er det temaet som får størst dekning i breddemediene sett under ett, har nisjemediene mer næringsstoff. Økonomi og landbruk er to temaer som dekkes i forholdsvis liten grad av norske nettaviser.
– Dette er viktige temaer, som man kan stille spørsmål ved at ikke har høyere prioritet. Men disse temaene får mer plass i nisjemediene enn i breddemediene, sier Velsand.
Nisjeavisene er heller ikke like hverandre, men prioriterer ulike samfunnsområder og temaer.
– Forskjellene gjør at breddemediene og nisjemediene bidrar til innholdsmangfoldet på hver sin måte, og at de forskjellige aktørene utfyller hverandre, sier Velsand.
Mange av de samme temaene i de nasjonale og lokale mediene
Den tematiske dekningen i lokal- og regionavisene har mange likhetstrekk med de nasjonale breddemediene, viser Medietilsynets analyser.
– Dekningen blir likevel ulik, fordi lokal- og regionavisene i hovedsak dekker saker innenfor sine geografiske dekningsområder, sier Velsand.
Konkurransesituasjon, utgivelsesfrekvens og eierskap ser også ut til å ha betydning for medienes innholdsprofil, ifølge Medietilsynets rapport.
Menn og «elite-kilder» kommer i større grad til orde enn kvinner og «vanlige folk»
I rapporten er det også analyser av kildebruk, da med utgangspunkt i nyhets- og debattsendinger i NRK og TV 2 fra 2020. Mens 61 prosent av kildene i de analyserte programmene var menn, var tilsvarende andel for kvinner 39 prosent.
– Tallene viser at det fortsatt er en vei å gå når det gjelder representativitet i et kjønnsperspektiv, sier Velsand. Analysene viser også at «eliten» kommer hyppigere til orde enn «vanlige folk» - 76 prosent mot 24 prosent, i sendingene som er analysert. «Vanlige folk» opptrer i større grad som kilder i nyhetssendinger enn i debattprogram, og TV 2 bruker denne typen kilder oftere enn NRK, ifølge rapporten.
Les hele rapporten om innholdsmangfoldet i norske nyhetsmedier her
Innholdet i norske nyhetsmedier
- Norske nettaviser formidler i stor grad nyhetsinnhold som er samfunnsviktig og som bidrar til at mediene oppfyller sin demokratiske rolle.
- Næring, politikk, idrett, helse og beredskap er de nyhetstemaene nettavisene samlet ga mest plass i 2021. Det er få forskjeller fra 2020.
- De nasjonale nisje- og breddemediene har ulike tematiske tyngdepunkter. Breddemediene har mer innhold om idrett, mens nisjemediene har mer næringsrelatert stoff. Økonomi, landbruk, klima og teknologi er temaer som får forholdsvis liten dekning, men som dekkes i større grad av nisjemediene enn av breddemediene.
- Det er også betydelige variasjoner nisjeavisene imellom. Finansavisen og Dagens Næringsliv skiller seg ut med en vesentlig høyere andel næringsstoff enn de øvrige nisjeavisene, mens Nationen har betydelig mer innhold om landbruk og klima. Vårt Land og Dagen har den høyeste dekningen av familie og religion.
- NRK og Aftenposten er de nasjonale breddemediene med mest allmenn profil, i den forstand at disse publikasjonene har størst og jevnest fordelt tematisk bredde.
- Den tematiske dekningen i lokal- og regionavisene har mange likhetstrekk med de nasjonale breddemediene, men med noen forskjeller.
Kilde: Mediemangfold i et innholdsperspektiv (Medietilsynet, 2022). Stordata-analyser av nyhetsinnhold i cirka 250 norske nettaviser fra 2020 og 2021, gjennomført av Infomedia på oppdrag fra Medietilsynet
For å se denne videoen, må du gi ditt samtykke øverst på denne siden.Arrangement og paneldebatt: Innholdsmangfold i norske medierVideokanal
Nøkkelord
Kontakter
Nina Bjerkekommunikasjonsrådgiver og pressekontakt
Tel:+47 419 34 154nina.bjerke@medietilsynet.noBilder

Om Medietilsynet
Medietilsynet skal bidra til å realisere statens mediepolitiske mål. Våre hovedoppgaver er å fremme demokrati og ytringsfrihet gjennom mediemangfold og kritisk medieforståelse. Vi veileder om barn og unges bruk av digitale medier, setter aldersgrenser for kinofilm, forvalter støtteordninger, behandler søknader om og fordeler pressestøtte og fører tilsyn med kringkasting. Tilsynet er underlagt Kulturdepartementet.
Følg pressemeldinger fra Medietilsynet
Registrer deg med din epostadresse under for å få de nyeste sakene fra Medietilsynet på epost fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.
Siste pressemeldinger fra Medietilsynet
Lokale radio- og tv-kanalar kan nå søke støtte til å lage lokale program3.2.2023 10:18:47 CET | Pressemelding
Medietilsynet skal fordele fleire millionar kroner i støtte til lokalkringkastarar som skal lage lokale program. – Sidan lokalkringkastarane har avgrensa økonomi, sørger denne støtta for at lokale kringkastarar kan produsere program som det elles hadde vore vanskeleg å få laga, seier Hanne Sekkelsten, direktør for juridisk og regulatorisk avdeling i Medietilsynet.
Medietilsynet fordeler 4,6 millionar til forsking på medium og dataspel1.2.2023 07:10:00 CET | Pressemelding
Hovudtyngda av prosjekta som får støtte, handlar om kritisk medieforståing og tar utgangspunkt i utfordringar knytte til dagens mediebruk. – Vi støttar blant anna prosjekt om personvern og bildedeling av barn, og korleis innhald laga med kunstig intelligens påverkar samfunnet og enkeltmenneske, seier Hanne Sekkelsten, direktør for juridisk og regulatorisk avdeling i Medietilsynet.
Medietilsynet skal fordele 21,5 millionar til innovasjon i media27.1.2023 09:24:18 CET | Pressemelding
Medietilsynet skal fordele 21,5 millionar kroner i innovasjonsstøtte i 2023, og opnar no for søknader. – Innovasjonsstøtta skal gjere det lettare å digitalisere og drive innovasjon, særleg for små, lokale nyheits- og aktualitetsmedium, seier Hanne Sekkelsten, direktør for juridisk og regulatorisk avdeling i Medietilsynet.
TV 2 får advarsel for brudd på reklameregler under ski-sprint25.1.2023 07:15:00 CET | Pressemelding
Medietilsynet har gitt TV 2 en advarsel etter at kanalen sendte reklame som gikk ut over seeropplevelsen under en verdenscup i langrennssprint. – Reklamesendingen førte til at seerne ikke fikk se hele sprinten i fullskjerm, sier direktør for juridisk og regulatorisk avdeling, Hanne Sekkelsten.
Medietilsynet og politiet mener: Ta nakenbildepraten for å forebygge20.1.2023 13:56:22 CET | Leserinnlegg
Halvparten av jentene og hver femte gutt på 13–14 år er blitt spurt om å dele nakenbilder av seg selv. Vi voksne bør starte samtalen om digital bildedeling tidligere enn vi kanskje tror.
I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.
Besøk vårt presserom