Rapporten som ble overlevert til samferdselsminister Knut Arild Hareide mandag viser hvordan endringer i bilparken og kjøremønstre betyr at inntektene fra bomringene kan synke i årene fremover. Samtidig står byene igjen med store investeringer i vei og kollektiv som man har regnet med å kunne finansiere med bompenger.

- Rapporten bør få alarmen til å gå hos politikere som er opptatt av at det ikke skal bli for dyrt å kjøre bil. Her flikker man videre på et dårlig system, i stedet for å ta tak i de grunnleggende problemene og selvmotsigelsene med bompenger. Bompenger skal både skaffe store inntekter og redusere trafikken. Det går ikke opp, sier Ryste.

Høyere regning uten timesregel

Utvalget anbefaler å utvide antallet passeringer man må betale for ved å skrote timesregelen, og samtidig øke takstene for elbilistene.

- En dårlig løsning blir ikke bedre om den rammer flere, eller stadig øker regningen for noen få. I stedet for å skru opp prisene i bomringene for alle bilister, burde staten gå inn med mer penger i bypakkene, sier Ryste.

Bompenger rammer usosialt

Med høyere bomregning, kan det stramme seg til for de som ikke har alternativer til bilen, viser undersøkelser fra NAF.

- Bompenger er en avgift som ikke tar hensyn til hvor mye du har i lommeboka. Her går vi mot en utvikling der det raskt blir for dyrt å bruke bil for de som har minst. En undersøkelse vi har fått utført viser at selv en økning på opptil 500 kroner i måneden vil være vanskelig for de med lavest inntekt, sier Ryste.

Kaller på et nytt system

Med dagens ordringer er det bilistene som står for store investeringer i vei- og kollektivprosjekter i byene gjennom bompenger. Utvalget peker på at om lag 1,4 milliarder i bompenger kan falle bort frem mot 2030 med dagens bompengeordninger. Om inntektene uteblir, kan viktige investeringer måtte skrotes. Samtidig er utvalget tydelig på at det er behov for å utrede veiprising.

- Det er positivt at utvalget er så tydelig på behovet for å utrede veiprising. Det er mange ubesvarte spørsmål knyttet til et slikt system. Vår forutsetning er at det ikke blir stadig dyrere å kjøre bil, at man ivaretar personvernet, og så er det behov for å ta mer av investeringene i vei og infrastruktur over fellesskapets midler heller enn å legge det inn i et veisprisingssystem, understreker Ryste.