Hvordan ser den norske befolkningen på vilkårene for informasjonsfrihet og ytringsfrihet i dagens offentlighet? Hvor setter de grensene for ulike budskap og aktører – og i hvilken grad oppfatter de at debatten gjør det mulig for dem å ytre seg? Og opplever ulike grupper - med ulik politisk tilhørighet, alder utdanning og kjønn – at skoen trykker forskjellige steder?

–  Studien bekrefter tidligere funn om at ulike deler av befolkningen setter grensene for akseptable ytringer på ulike steder, og at aksepten avhenger av ytringens form, innhold og hvem den er rettet mot. De ulike posisjonene folk inntar er knyttet både til kjønn, alder, utdanning og politisk ståsted, sier Kari Steen-Johnsen, forsker ved Institutt for samfunnsforskning.

Befolkningens holdninger til ytringsfrihet
Boka gir nye svar på hvordan befolkningens holdninger til ytringsfrihet har endret seg over tid, og nye innsikter i hvilke typer utfordringer for informasjonsfrihet og en åpen offentlig debatt ulike grupper i befolkningen ser fra sitt ståsted. Boka rommer også ny kunnskap om hvordan de mest aktive debattantene på sosiale medier skiller seg fra befolkingen for øvrig, hva som motiverer «nettkrigere», og hvordan folk flest vurderer nyhetsmedier og trusselen fra de «falske nyhetene».

- Et hovedfunn når det gjelder de aktive nettdebattanter (de som ytrer seg på nett ukentlig eller oftere) er at de skiller seg fra den øvrige befolkningen, både når det gjelder hvem de er og deres politiske verdier. Menn deltar mer enn kvinner, og høyt utdannede deltar mer enn lavt utdannede, sier Steen-Johnsen.

Begrenset bekymring for falske nyheter
Et nytt medielandskap har endret vilkårene for offentlig debatt: for ytringsfrihet, informasjonsfrihet og kunnskapsformidling. Sosiale medier har gjort det mulig for flere å ytre seg, men har også bragt med seg spørsmål om netthets og en krevende ytringskultur, om større vansker med å skille ut falsk informasjon.

- Majoriteten av den norske befolkningen er ikke bekymret for «falske nyheter», men noen grupper skiller seg ut, sier Hallvard Moe, professor ved Universitetet i Bergen. – De med lav kunnskap om digitale medier og teknologi, lav interesse for politikk i tradisjonell forstand og lav egenvurdert evne til å håndtere informasjonsstrømmen skiller seg ut med høyere bekymring for falske nyheter og en generell skepsis som gjør det vanskelig å skille kvalitetsinnhold fra alt annet på nett.

Viktig å studere endringer over tid
«Ytringsfrihet i en ny offentlighet» er publisert som del av Monitorprosjektet om status for ytringsfriheten i Norge 2020–22, initiert og finansiert av Fritt Ord, og bygger på befolkningsundersøkelser gjennomført i 2013, 2015 og 2020, i tillegg til kvalitative data. - Tidsserien gir en unik mulighet til å studere stabilitet og endring i holdninger til og erfaringer med ytringsfrihet i en periode preget av politisk, kulturell og teknologisk endring, avslutter Steen-Johnsen.

Hovedfunn og konklusjoner i boka
• Holdningene til grensene for ytringsfriheten er i stor grad stabile. Enkelte grupper, som unge voksne, kvinner og velgere på venstresiden, er blitt mer skeptiske til ytringer som kan forstås som rasistiske eller krenkende overfor ulike minoritetsgrupper.
• Det er ikke tendenser til økt selvsensur de siste ti årene, men andelen av befolkningen som unngår å si sin mening i ulike fora hvis det kan få negative sosiale konsekvenser for dem er stabilt ganske høy.
• Befolkningen inntar ulike posisjoner når det gjelder hva man mener at er de største truslene for den offentlige debatten: Der mange vektlegger utfordringen med hatefulle og skadelige ytringer, og behovet for å beskytte sårbare grupper, peker andre på utfordringen med et trangt ytringsrom preget av politisk korrekthet, et snevert opinionsklima og behov for større perspektiv-mangfold i mediene. De ulike posisjonene folk inntar er knyttet både til kjønn, alder, utdanning og politisk ståsted.
• Aktive nettdebattanter stemmer i større grad enn den øvrige befolkningen på fløypartier, spesielt på høyresiden. De befinner seg også oftere på fløyene i ideologiske stridsspørsmål, blant annet knyttet til klima og miljø, eller innvandring.
• Tilliten til mediene er lavere enn til andre institusjoner, men har økt i den siste femårsperioden.
• I gruppen som har lav tillit til de tradisjonelle mediene og til journalisters upartiskhet finner vi en høyere andel velgere som er høyreorienterte i økonomiske spørsmål, med et kritisk syn på innvandring, mindre opptatt av klima og miljøvern, støtter tradisjonelle verdier og mener kjønnslikestillingen er kommet langt nok.