Blir lutefisken gele? Det er ikke din feil ifølge matematiske målinger

For mange er lutefisk en del av juletradisjonen. På restauranter presenteres flotte, hvite, faste fiskestykker. Skuffelsen blir gjerne stor for hobbykokken som forsøker å få til dette hjemme. Et øyeblikk for lenge i ovnen avgjør forskjellen på fast fisk – og gelé.
«Hjemme hadde vi alltid lutefisk til jul»
– Jeg har alltid vært glad i lutefisk, sier professor i matematikk, ved Universitetet i Oslo, Andreas Carlson. Hjemme har vi alltid lutefisk til jul. Vi holdt på med salting, og hadde den i ovnen, og så plutselig var det bare skinn igjen.
Professorens juleminner med fisk som plutselig faller helt fra hverandre er noe mange har opplevd. Som matematiker skjønte Carlson at overgangen fra fast fisk til gelé er det vi kaller for en faseovergang. Is som smelter, eller koking av vann, er andre eksempler på faseoverganger. Han var nysgjerrig på å finne ut eksakt når dette skjer. Er det mulig å finne det perfekte tidspunktet for når fisken skal ut av ovnen?
Carlson tok kontakt med en av landets største lutefiskeksperter, Eirik Lillebø, som blant annet driver Code restaurant og Vaaghals.
– Hva tenkte du da en matematiker tok kontakt?
– Yess! Jeg har irritert meg grenseløst over kvaliteten på Norsk lutefisk i mange år, sier Lillebø til Titan.uio.no.
God lutefisk skal være fast
Lillebø har produsert 150 – 160 tonn med lutefisk i løpet av sin karriere som kokk både på Theatercafèen og på Gamle Raadhus Restaurant. I tillegg har han utført en rekke tester av lutefisk i førjulstiden. Hans karakteristikk av kvaliteten på butikkfisken er nedslående:
– Selv når jeg legger all min kompetanse, kjærlighet og omtanke for lutefisken inn i arbeidet får jeg ikke mer enn 20-30 prosent til å holde en kvalitet jeg kan stå inne for. Min hypotese er at fisken de bruker er for liten, sier han, for den er billigere.
Ingen vil bruke tid og penger på noe de ikke får til, eller spise noe som ikke er godt. Lillebø frykter at lutefisktradisjonen står i fare for å bli borte på grunn av dette. Matematikeren, Carlson, sier at han alltid har vært glad i lutefisk, men at han først nå har skjønt hva virkelig god lutefisk er:
– Det er bare de siste årene at jeg har sett hvilken form og fasong god lutefisk skal ha, sier Carlson til Titan.uio.no.
Lillebø sier på sin side at han er redd for at folk tror at lutefisk skal være gelé.
Derfor ble han svært glad for muligheten til å være med på forskningen.
Jakten på den perfekte oppskriften
Forskeren og kokken hadde mange hypoteser om hva som kunne påvirke konsistensen. I førsteomgang ønsket de å teste koketid, temperatur, og saltmengde, samt hvor på fisken fileten var fra. For å være sikre på at de fikk reproduserbare resultater var de svært nøye med hvilke råvarer de brukte til forskningen. All fisken var fra Brødrende Berg fra Værøy.
Det de fant ut overrasket dem. I forkant trodde Carlson at de ville klare å finne det punktet hvor fisken blir til gelé, men til tross for at de iherdig forsøkte å få fisken til å falle sammen, fikk de det ikke til. Alle variasjoner av koketid, temperatur og salting gav lite utslag i konsistensen. Noe skurret. Det eneste som så ut til å påvirke resultatet var hvor på fisken prøven var tatt.
– Det er ikke mulig å lage god mat med dårlige råvarer, slo de fast.
Det viste seg nemlig at halestykkene, altså de minste stykkene, fikk et snev av gelé-konsistens når det ble stekt lenge. De store stykkene derimot, ble ikke overkokt, selv når steketiden ble doblet eller temperaturen ble økt.
Det er størrelsen som teller
– Det er størrelsen det kommer an på, rett og slett, sier Lillebø.
For den erfarne kokken er det endelig mulig å slå i bordet med fakta. Og han fikk rett i sin hypotese.
– Å bruke for liten tørrfisk ødelegger en tusen år gammel tradisjon, mener Lillebø.
Han mener at stykkene som selges i vanlige matbutikker er for små. Han håper at produsentene vil bidra til at de beste stykkene skal selges som lutefisk hjemme i Norge.
– Det eneste vi bruker tørrfisk til i Norge er lutefisk, resten blir eksportert. Hvis restaurantene er de eneste kulturbærerne for Norsk mat vil denne tradisjonen dø ut, mener Lillebø.
Dermed vil tradisjonen etter hvert bli borte fordi ingen egentlig får til å lage den slik at den blir god. Det er synd mener han, for nå kan de slå fast at det er råvarene som er årsaken til at ingen får det til slik som på restaurant. Samtidig er han glad for at mange velger å spise lutefisk hos dem.
Når er lutefisken delikat?
For å måle konsistensen på lutefisken brukte forskerne et såkalt rheometer. Dette er et apparat som kan måle hvordan et materiale eller en væske responderer på trykk, strekking og bøying.
– Når er lutefisken delikat?
– Den skal flake seg, det skal være et fast stykke, sier Lillebø. Den skal ikke disse, men ha god struktur og være litt hardere enn fersk fisk. God lutefisk handler om konsistens.
Men hva er perfekt konsistens?
– Det er vanskelig å måle den perfekte konsistensen, sier Carlson. Men vi fant et område der den har de egenskapene som Lillebø peker på.
De store filetene var innenfor et intervall på 6000 til 10 000 Pa (Pascal) Pascal er en måleenhet som angir trykk per kvadratmeter. I denne sammenhengen sier det noe om fasthet og spenning i fisken når den utsettes for trykk. Små fileter lå derimot på 2000 – 6000 Pa. De er dermed mykere.
Forskernes tips til bedre lutefisk
For å hindre at de små stykkene blir til gelé kan man derfor sette ned temperaturen. 60 grader i dampovn ble den nye anbefalingen. Tidligere har temperaturen for lutefisk vært satt på 100 grader i dampovn.
– Det vi ser er at god kvalitet står seg i ovnen, sier Lillebø. Jo lenger ned du senker temperaturen, jo mer kontroll har du. Lavere temperatur går tregere, og det som går tregt går som regel bra.
Saltet så ikke ut til å påvirke konsistensen overhodet, men det har likevel mye å si. I forskningsartikkelen skriver forskerne at de usaltede stykkene hadde en tendens til å se gjennomsiktige ut, selv etter at de var stekt.
– Ta det saltet du tror du skal ha, og så ganger du med tre, råder Lillebø.
Noen spørsmål forblir likevel uløste. Ett av dem handler om hvorvidt vakuumpakkingen kan være en av årsakene til at butikkfisken lettere blir gelé? Dette kan ikke forskerne svare på denne gangen, men det er lov å håpe på at de vil grave mer i problemstillingen.
Fakta
Forskernes oppskrift
All fisken ble vasket og deretter saltet. Den lå i 45-100 minutter før de stekte den i en dampovn. Da hadde de sjekket at variasjon i dette tidsintervallet ikke påvirker konsistensen.
Saltmengden ble variert fra standard til null. Temperatur ble variert fra 60 – 130 grader og prøver ble tatt underveis.
På Gamle Raadhus Restaurant stekes fisken i 12 minutter på 100 grader i dampovn, men i eksperimentet ble disse faktorene variert.
Deltakere i studien
De som deltok i studien var Blandine Feneuil, Eirik Strøm Lillebø, Christian Larris Honstad, Atle Jensen og Andreas Carlson ved Matematisk institutt ved Universitetet i Oslo
Les hele forskningsartikkelen her:
B. Feneuil, E.S. Lillebø, C.L. Honstad, A. Jensen and A. Carlson, Elastic modulus measurements of cooked Lutefisk, Physics of Fluids 34, 27. april 2022.
Nøkkelord
Kontakter
Gina AakreRedaktør, Titan.uio.no
Tel:92879847gina.aakre@mn.uio.noElina MelteigJournalist/rådgiver
Titan.uio.no
Bilder


Lenker
Om UiO - Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

Sem Sælands vei 24
0371 Oslo
22 85 56 00http://www.mn.uio.no/
Det matematisk-naturvitskaplege fakultet har ein lang og stolt tradisjon innan forsking og undervising i dei klassiske realfaglege disiplinane. Fakultetet si verksemd dekkjer også eit breitt spekter av tverrfagleg forsking og ligg i front i Europa på fleire område.
Følg våre forskingsnyheiter på Titan.uio.no, som også er på Facebook og Twitter, eller abonner på nyheitsbrevet.
- UiO - Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet
- Sem Sælands vei 24
- 0371 Oslo
- 22 85 56 00
- http://www.mn.uio.no/
Følg pressemeldinger fra UiO - Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet
Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra UiO - Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.
Siste pressemeldinger fra UiO - Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet
Norge må delta i kvantekappløpet3.2.2025 09:50:19 CET | Pressemelding
Kvanteteknologi vil endre verden, og påvirke vesentlige samfunnsfunksjoner. Norges ledende fageksperter anbefaler nå landets politikere å utarbeide en nasjonal strategi for kvanteteknologi.
Derfor gjør julelukter oss så glade20.12.2024 09:00:00 CET | Aktuelt
Lukt er spesielt effektivt for å hente fram gamle minner. Hva er det som skjer i hjernen når vi lukter?
EUs største genomprosjekt – “Genome of Europe (GoE)” – er lansert20.11.2024 10:00:00 CET | Pressemelding
• GoE-prosjektet er satt i gang som svar på den raskt voksende bruken av genetiske data i forskning og pasientbehandling. I dag mangler man et godt sett med referansedata for fullstendige genomer, kalt helgenomer, fra den europeiske befolkningen. • Prosjektet har utspring i 1+MG-initiativet, der mange europeiske land ønsker å dele genomdata for minst én million mennesker, både innen sykdomsgrupper og friske. • Oppstartsmøtet for Genome of Europe (GoE) fant nylig sted 30. –31. oktober i Rotterdam, Nederland.
«Kalde» kreftsvulstar som vert gjort «varme» gjev nytt håp for immunterapi mot prostatakreft8.11.2024 09:39:55 CET | Aktuelt
Kalde krefttypar let seg ikkje behandla med immunterapi. Men ei ny oppdaging kan gjera dei varme og opna for behandling likevel.
Slik kan et fremtidig astronomisk teleskop bidra til det grønne skiftet16.10.2024 09:00:00 CEST | Aktuelt
Det planlagte AtLAST-teleskopet i Atacama-ørkenen kan bane vei for lokale energisamfunn rundt observatorier i tynt befolkede områder.
I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.
Besøk vårt presserom