Bli med og bidra til bedre flyt i elvene der du bor!

– Når vi snakker om vandringshindre i norske vassdrag, tenker vi ofte på hindringer for fisk som skal vandre opp i elvene for å gyte. Men et vandringshinder har mye større ringvirkninger, ikke bare for fisk, sier NIVA-forsker Johnny Håll.

Han leder et norsk pilotprosjekt som er del av et stort kartleggingsarbeid: Målet er å registrere hindringer i elver og bekker i hele Europa, som det finnes over én million av.

Derfor ber forskerne folk om hjelp til å registrere hindrene i elver og bekker der de ferdes. Dette kan gjøres med appen AMBER Barrier Tracker, som nå er klar til bruk på norsk.

Endrer hele økosystemet

Såkalte vandringshindre, eller barrierer, er alt som kan hindre fri flyt og prosessene som normalt foregår i elver og bekker.

– Et vandringshinder kan blant annet påvirke vannføring, flom, transport av sedimenter og organisk materiale - altså tilgangen på næring for mange arter. Det kan dermed forandre på leveområder og hele økosystemer både oppstrøms og nedstrøms, forklarer Håll.

Det finnes mange eksempler på slike hindre:

• Forbygninger eller erosjonssikringer
• Terskler som demper vannhastigheten
• Kulverter som fører elver og bekker under bebyggelse eller veier
• Dammer som brukes til strømproduksjon eller drikkevannsreservoarer

Vandringshinder-app på norsk

Vandringshindre kan altså være nyttige og nødvendige. Men svært mange av dem har ikke lenger noen funksjon. Disse bør enten oppgraderes eller fjernes.

Derfor er forskere og myndigheter opptatt av å kartlegge vandringshindrene.

– Selv om en del vandringshindre er registrert i offentlige eller delvis offentlige databaser, finnes det fortsatt mange uregistrerte vandringshindre langs elver og bekker som vi vet lite eller ingenting om. Det er veldig viktig at vi får oversikt over slike «overgitte» vandringshindre og at registreringene blir samlet på ett sted, sier Johnny Håll.

Et av verktøyene for å få til dette, er Barrier Tracker. Appen ble utviklet i EU-prosjektet AMBER og er i bruk i over 30 land. Med smarttelefonen kan brukerne sender inn et bilde og litt informasjon om vandringshinderet, samt kartposisjon.

Gjennom pilotprosjektet finansiert av Miljødirektoratet og ledet av NIVA i samarbeid med blant andre SABIMA, er appen nå også tilgjengelig på norsk.

Kan bidra til restaurering

I Europa har EU har som mål å restaurere 25.000 km elver og tilhørende våtmarksområder  til sin naturlige tilstand ved å fjerne utrangerte vandringshindre innen 2030.

Registreringene fra Amber-appen kan bli viktig i dette arbeidet. Dataene blir en del av den åpne databasen AMBER atlas.

– Vi ønsker selvfølgelig ikke å fjerne vandringshindre som har viktige funksjoner. Men ved å kartlegge hindrene kan de tilpasses og oppgraderes, samtidig som vi skaper mer bevissthet om effektene vandringshindre har på økosystemet, sier Håll.

Han håper så mange som mulig blir med og bruker appen når de er ute i naturen.

Faktaboks: AMBER Barrier Tracker Utviklet gjennom det EU-finansierte prosjektet AMBER (Adaptive Management of Barriers in European Rivers). Norge var ikke med i AMBER-prosjektet, men gjennom et pilotprosjekt finansiert av Miljødirektoratet er appen nå tilgjengelig på norsk. I tillegg til å samle data om eksisterende vandringshindre, har pilotprosjektet som mål å teste ut folkeforskning i praksis, altså å involvere allmenheten i forskningsaktiviteter. Brukerne kan følge med på sine egne registreringer og samle poeng, men det er også mulig å bruke appen anonymt. Innsendte data verifiseres før de lastes opp i den europeiske databasen AMBER Atlas. Appen kan lastes ned til Iphone  og Android.