Bjørnen fristes av rein på fjellet

Forskning viser at reinen er mest utsatt midt i kalvingsperioden. Dette er viktig kunnskap når forvaltningen skal oppdatere erstatningsordningen for tap av tamrein til rovvilt.

– Bjørnene er lite på fjellet, men kan ta mye kalv på kort tid når den først er der, sier seniorforsker Ole-Gunnar Støen i Norsk institutt for naturforskning (NINA).

Sammen med samiske reindriftsutøvere og forskerkolleger fra Norge og Sverige samler han kunnskap om hvor utsatt tamrein er for å bli tatt av bjørn. De har sett på tap av tamrein til rovvilt i to skogsamebyer i Norrbotten i Sverige fra 2010-2012, og nå er de i gang med et prosjekt i Idre fjellsameby. Hensikten med begge prosjektene er å samle data for forvaltningen i Sverige og Norge, som grunnlag for en oppdatert erstatningsordning for tamrein tapt til rovvilt.

Reindriftsutøverne og forskerne har merket bjørner i de aktuelle områdene med GPS-sendere og fulgt disse bjørnene på kalvingsland. I felt undersøker de alle plasser der bjørnenes posisjoner gir mistanke om at de kan ha tatt rein. Det første prosjektet ble gjennomført i Udtja og Gällivare, hvor det ble merket 25 individer fra 2010 til 2012. Bjørnene ble fulgt fra slutten av april til slutten av september, og i felt fant de 335 kalver og 18 simler tatt av 16 radiomerkede bjørner som var nær rein.

Flest kalver ble tatt i mai

– De fleste kalvene ble tatt av bjørnene fra midten av mai og ut måneden, og predasjonen avtok raskt frem til midten av juni. Etter dette ble kun 1 av de 335 kalvene tatt av bjørn. Tidsmønsteret var det samme for simlene, men relativt flere simler ble tatt utover sommeren, forteller Støen.

Binner med fjorårsunger var den kategorien bjørn som tok mest kalv, men hvor lang tid bjørnen var på kalvingslandetvar viktigst for hvor mye kalv de forskjellige bjørnene tok. Basert på antall rein hvert enkelt individ tok, og registering av DNA-materiale av bjørn i de to samebyene, kan mellom 63 prosent og 100 prosent av tapet av kalv ha vært forårsaket av bjørn.

Sammenlignbart med norske forhold

Det lot seg ikke gjøre å få til samarbeid med norske reindriftsutøvere om å gjennomføre slike studier i Norge. Derfor foregår den pågående studien i samarbeid med Idre fjellsameby i Sverige. Sammensetningen av skog og fjell gjør dessuten Idre sammenlignbart med norske områder hvor det lever bjørn nær tamrein.

Prosjektet i Idre benytter et såkalt virtuelt gjerde, der GPS-senderen bjørnen er utstyrt med tar en posisjon hvert femte minutt innenfor kalvingslandet. Alle kadavre registreres, og det bedømmes om dødsårsaken er angrep fra bjørn. Siden starten i 2019 er det radiomerket 11 bjørner som har vært i kalvingslandet i Idre, og forskerne har funnet 115 kalver og 12 voksne rein tatt av de radiomerkede bjørnene.

Høyere takt i fjellet

Foreløpige resultater fra Idre tyder på at det kan være forskjell mellom kalvingsland i Norrbotten og Idre. Både antall kalv drept per bjørn i løpet av sesongen og drapstakten per dag ser ut til å være lavere. Derimot er drapstakten på fjellet høyere enn i skogen.

– Forskjellen skyldes nok at bjørnene i Idre er kortere tid på kalvingslandet, og at det er flere av bjørnene som ikke tar kalv. Ser vi kun på dataene fra de dagene bjørnene har vært på fjellet er drapstakten per dag åtte ganger så høy som i skogen, forklarer Ole-Gunnar Støen.

Samler kunnskap for erstatning

Prosjektet i Norrbotten ble finansiert i forbindelse med et oppdrag fra den svenske regjeringen til Sveriges Lantbruksuniversitet (SLU). Svenskene hadde behov for mer kunnskap i forbindelse med en revisjon av erstatningssystemet for tap av rein til rovvilt i Sverige. Det pågående prosjektet i Idre er finansiert av Miljødirektoratet i forbindelse med den nye erstatningsordningen for tamrein i Norge. Den ble utsatt i 2017 i påvente av mer kunnskap om tap av tamrein til rovvilt.

Les artikkelen Brown bear predation on semi-domesticated reindeer and depredation compensations - ScienceDirect