Om albumet «Dancing On My Knees» sier Bernhoft selv at det er det mest personlige han har laget. Og at tittelen passer så bra fordi han føler at han alltid er på vei, enten ned eller opp, med discokula til topps. Tekstlig sirkler det rundt hans evinnelige tvil på alt, inkludert egen verdi. 

«Jeg har lenge slitt med en til dels lammende tvil hvor jeg tviler på det jeg skriver og gjør om, endrer, lurer på om det var bedre før jeg endra. Og om jeg egentlig er no særlig tess» utdyper han «Låtene ble til da landet stengte for litt over et år siden, jeg så for meg å sitte pandemistille en ganske lang stund. Det ble et ras av kreativitet hvor jeg skøyt ganske vilt fra hofta med låtskrivingspartnere jeg aldri hadde jobba med før. De pusha meg ut av rammer og inn i nye landskap.»

Under både skriving og innspilling har han altså gått litt mer fandenivoldsk til verks enn tidligere. Han har jobbet med låtskrivere og produsenter som Skinny Days, Kristian «Flatmate» Vik, Alex Pavelich, Carl-Victor Guttormsen og – sin faste makker over flere år – Bjarne Stensli. Innspillingsmessig er han tilbake til noen av arbeidsmetodene fra Solidarity Breaks ved at han, med noen få hederlige unntak, spiller alle instrumenter selv. Og selv om han har løsnet litt på stålgrepet er albumet ubestridelig basert på Bernhofts eget, og gjenkjennelige, musikalske DNA. Den selverklærte rytme-nerden er opptatt av de nanosekundene med avvik som får noe til å svinge, eller hvordan å plassere en tone så den ikke blir korrekt, men riktig. Målet er alltid å gå forbi hodet og rett i ryggraden.

«Låtene på Dancing On My Knees har en sterkere rød tråd enn på mine tidligere album, men lydbildet er mer variert fordi jeg har blitt skjøvet ut av komfortsonen. Det har vært en øvelse i å stå utstilt, ikke bare naken, men flådd. Og ja, hudløsheten er smertefull. Men også vakker og rensende.»

«Put Your Mojo On» er en peptalk til seg selv. Mannen som synger «Clearly Confused» skjønner ikke helt hvorfor han fortjener kjærligheten han mottar, mens «All My Loving» og «Say It Isn’t So» er preget av frykten for å bli forlatt og sønderknuste hjerter. På «Pretty Baby Love» er hjertet vridd opp og tørket inn. Men med låten «Call Out Kids», en hyllest til sønnene, er det så mye positiv energi og kjærlighet at han bånner bakken og avslutter med en slidestop på knærne.

«Oppsummert prøver jeg vel å vri tvilen om til noe positivt. For jeg vil heller ha undring enn dogme, og samtale over propaganda. Skråsikre folk har veldig sjelden rett, og jeg tror at vi – og samfunnet i sin helhet – blir bedre om vi kan omfavne usikkerheten vår».

Det som er helt sikkert er at man blir mo i knærne av Bernhoft med huden av, hjertet åpent og et godt grep om gitaren. «Dancing On My Knees» er tilgjengelig fra i dag, fredag 10. september, og i oktober og november turnerer han Norge og Europa.