Bedre risikovurdering for sjøfart i Arktis

I Arktiske strøk eksisterer farar som ein stort sett ikkje finn i andre område. Risikomomenta er for eksempel sjøis, hurtig endring i vêrforhold og store avstandar til assistanse og beredskapsressursar. For å unngå uønska hendingar som kan gi tap av menneskeliv, forureining eller materielle skader, er det difor avgjerande at alle som opererer i dette enorme området tar gode førehaldsreglar. Dei treng å gjere gode risikoanalyser for å forstå korleis desse Arktis-spesifikke risikoane kan påverke operasjonane.

Sikkerheit til sjøs
Slike risikoanalyser har fram til no vore basert på informasjon om generelle forhold og risikofaktorar frå andre farvatn i verda. Det har ikkje vore tilstrekkeleg. Kystverket jobbar både nasjonalt og internasjonalt for stadig betre sikkerheit til sjøs. Kystverket tok difor initiativ til å utvikle retningslinjer og ei verktøykasse for å kunne gjere betre spesifikke risikoanalyser for Arktis.

- Vi har hatt som mål å forenkle arbeidet med å utføre risikoanalyser for Arktis. Det ville vi gjere ved å skape ei felles plattform der dei unike Arktiske risikofaktorane er med, fortel seniorrådgivar og prosjektleiar for Kystverket, Trine Solevågseide.
- Forståing for korleis vêr, temperatur og havstrømmar påverker isen er veldig viktig for sikker sjøfart i desse områda. Vi ville óg gjere risikoanalyser for Arktis lettare å samanlikne. Desse retningslinjene vil bidra til det.

Internasjonalt samarbeid
Arktisk Råd er det leiande mellomstatlege forumet for å fremme samarbeid, koordinering og interaksjon mellom dei Arktiske statane, urfolk og andre arktiske innbyggarar. For å få med flest mogleg av dei andre Arktiske statane i arbeidet vart prosjektet lagt inn under Arktisk Råd si arbeidsgruppe “Emergency Prevention, Preparedness and Response” (EPPR). EPPR er ei av seks arbeidsgrupper i Arktisk Råd.

Arbeidet starta opp i 2017. Kystverket har leia prosjektet og retningslinjene har no vorte publisert. Dei inneheld beste metodar og datakjelder for å utføre risikoanalyser for region eller heile området relatert til skipstrafikk og operasjonar i Arktis. Retningslinjene er mynta på alle som er involvert i eller ansvarlege for å optimalisere risikohandtering for å forhindre tap av liv og akutt miljøskade i den arktiske regionen. Dette inkluderer myndigheiter og statlege organisasjonar som har myndigheit til å implementere beredskapstiltak, mellomstatlege og ikkje-statlege organisasjonar (NGO) og konsulentar. Retningslinjene adresserar også meir operasjonelle aspekt som kan vere relevant for andre brukarar; som for eksempel shipping-selskap.

Skal teste ut det nye verktøyet
Retningslinjene er basert på risikohandteringsprosessen definert I ISO 31000:2018. Den brukar dei seks stega i risikohandteringsprosessen, med nokre tilpassingar for å fange opp dei arktiske risikofaktorane.

- Kystverket vil no hauste erfaring og få tilbakemeldingar på nettløysinga der retningslinjene er presentert før vi vurderer vidare steg i arbeidet. Nettløysinga er eit heilheitleg verktøy og ei god byrjing på det som i framtida kan munne ut i ei risikoanalyse for heile Arktis, seier Trine Solevågseide i Kystverket.

Noreg har finansiert arbeidet. DNV GL har vore innleigd som konsulentar.