Studiebarometeret er en nasjonal undersøkelse som ser nærmere på studentenes oppfatninger om kvalitet i studieprogrammer ved norske høgskoler og universiteter på en skala fra 1 til 5.

Det er flere positive trekk ved årets tall for Høgskolen i Innlandet. Det faglige og sosiale miljøet får 3,5 på overordnet nivå, opp 0,1 sammenlignet med våre tall for 2021. Hovedområde tilbakemelding og veiledning går opp 0,2 poeng fra 3,3, i 2021 til 3,5 i 2022.

Undervisningen ved HINN får i Studiebarometeret skåren 3,6, identisk som i 2021. Vurderingsformer er også stabilt på 3,9.

– Studiebarometeret er viktig for kvalitetsarbeidet ved Høgskolen i Innlandet. De siste årene har HINN vært spesielt opptatt av det faglige og sosiale miljøet på de enkelte studiene våre, og har iverksatt flere tiltak. Derfor er det gledelig å se at disse grepene har en positiv effekt, sier prorektor utdanning, Stine Grønvold.

Fokus på læringsmiljø

De ulike fagmiljøene ved HINN har i 2022 rettet oppmerksomheten spesielt mot det faglige og sosiale miljøet på de respektive studiene. Dette innebærer på overordnet nivå at man har jobbet med å bevisstgjøre de faglig ansatte om at læringsmiljøet er en essensiell del av utdanningen og hvordan man lærer best som student.

Også innenfor tilbakemelding og veiledning har HINN gjort grep for å bli enda bedre. Høgskolens seksjon for Universitets- og høgskolepedagogikk har blant annet gjennomført en rekke kurs og webinarer rettet mot relevante fagmiljøer.

– I kjølvannet av pandemien med mye digital undervisning er det helt naturlig at faglig og sosialt miljø har blitt et stort diskusjonstema, noe det også var under pandemien. Helt ned på studienivå har det blitt gjort gode grep som vi nå ser resultatene av, sier Grønvold.

Litt synkende studenttilfredshet 

På det oppsummerende spørsmålet om overordnet tilfredshet med studieprogrammet får HINN resultat 3,7, ned fra 4,0 i 2021.

Det er i denne sammenheng verdt å merke seg at det er en generell trend i sektoren at denne skåren går ned, og at nye spørreskjematiske forhold også påvirker dette tallet.

– Det overordnede verdensbilde har forandret seg de siste årene. Pandemien har satt sine spor, vi har krigen i Ukraina, klimaspørsmål og økonomiske forhold med dyrere drivstoff, strøm og matvarer som også påvirker studentenes hverdag. Det er summen av alle forholdene både i og utenfor studiene som kan være med å forklare at den overordnede trivselen går noe ned, tror Grønvold.

Gode resultater på tvers av studiestedene

På studienivå er det flere studier som skiller seg positivt ut.

Klippelinjen ved Den Norske Filmskolen får hele 4,7 av 5 poeng på overordnet tilfredshet. Master i pedagogikk, master i avansert klinisk allmennsykepleie, faglærerutdanning i kroppsøving og idrettsfag og bachelor i eiendomsmegling får 4,6, mens bachelor i tv-ledelse får 4,5.

– Det er gledelig å se at den overordnede tilfredsheten med studieprogrammene er høy på tvers av studiestedene og fakultetene våre. Totalt får de ti studieprogrammene med høyest snitt ved HINN 4,5 i overordnet tilfredshet, og det er et stort spenn i både undervisningsform, fagområde, lokalisering og type grad, sier Grønvold.

Tendensen er at studiene våre som skårer aller best på overordnet tilfredshet generelt rangeres spesielt høyt av studentene innenfor vurderingsformer og undervisning, mens studiene i motsatt ende av skalaen skårer lavt på spesielt organisering.

– Våre ansatte står på for studentene, og vi jobber kontinuerlig for å heve kvaliteten på studieprogrammene våre. Både under og etter pandemien har vi gjort oss mange nyttige erfaringer vi tar med oss i det videre kvalitetsarbeidet, avslutter Grønvold.