Bane NORs urbane utbygging sparer 4,3 millioner tonn CO2

De neste tiårene skal det bygges ut tusenvis av nye boliger og arbeidsplasser i sentrum av norske byer og tettsteder. Det vil føre til at flere bor og jobber i sentrumsområder og nær en togstasjon.

Målet med fortettingen er å styrke kollektivtrafikken og redusere bilkjøring, noe som sparer folk og naturen for klimagassutslipp. I tillegg er toget energieffektivt og fører ikke til farlige utslipp av svevestøv eller mikroplast, som vi får fra veitrafikken.

(Artikkelen fortsetter under tabellen)

Byer/Kommuner	Besparelse transport, tonn CO2	Arealendring, tonn CO2	Total besparelse, tonn CO2
Asker	47 200	11 300	58 500
Askim	16 200	4 500	20 700
Bergen	38 200	10 700	48 900
Bærum	14 600	18 400	33 000
Drammen	847 300	280 900	1 128 200
Fredrikstad	4 800	9 900	14 700
Gjøvik	9 100	0	9 100
Halden	114 700	32 100	146 800
Hamar	191 100	53 500	244 600
Holmestrand	1 800	3 700	5 500
Horten	109 100	72 200	181 300
Jessheim	21 000	30 000	51 000
Kongsvinger	47 800	13 400	61 200
Kristiansand	132 300	0	132 300
Kristiansund	45 700	5 900	51 600
Lillehammer	19 100	5 400	24 500
Lillestrøm	95 500	26 800	122 300
Moss	45 500	30 100	75 600
Mysen	900	0	900
Nes	1 800	3 700	5 500
Nordre Follo	10 500	6 700	17 200
Oslo	680 100	187 800	867 900
Porsgrunn	138 200	29 500	167 700
Ski	191 100	53 500	244 600
Skien	32 800	23 600	56 400
Stavanger	239 100	49 700	288 800
Steinkjer	52 900	0	52 900
Trondheim	58 400	57 900	116 300
Ullensaker	3 600	7 500	11 100
Vikersund	7 200	15 000	22 200
Voss	56 200	0	56 200
Totalsum	3 273 800	1 043 700	4 317 500

– Dette er like viktig i små tettsteder som i storbyen. Poenget er å bygge riktig når det først skal bygges nytt. Våre prosjekter er spredt over store deler av landet og skal bidra til en god, samfunnsnyttig og klimavennlig utvikling, sier Jon-Erik Lunøe, administrerende direktør i Bane NOR Eiendom.

Flere sentrale leiligheter

Basert på nye utregninger fra Bane NOR Eiendom vil fortetting rundt knutepunkt for kollektivtrafikken ha stor effekt. Når de 70 bolig- og næringsprosjektene står ferdig, vil det gi følgende besparelser for klimaet:

• 3,3 millioner tonn CO₂ mindre, sammenlignet med utbygging i usentrale områder innen samme kommune. Når flere bor ved en sentrumsnær jernbanestasjon, reiser flere kollektivt. I tillegg går og sykler flere til matbutikken og andre forretninger, når de skal hente barna på skolen eller i barnehagen, til restauranter, caféer, og kulturtilbud. Kort sagt: flere dropper bilen på flere turer i hverdagen.
  
  
• En million tonn CO₂ mindre på grunn av arealbruk. Det skjer når nye leiligheter kommer i allerede utbygde sentrumsområder. Det fører til en klimavennlig fortetting, i motsetning til når det bygges i utkanten av byene, der nye hus tar natur og matjord. Særlig skog og myr binder og holder på store mengder CO₂. Denne klimagassen slippes ut når naturen erstattes av bygninger. Vi har ikke tatt med i regnestykket at nye boliger i ubebygde områder også bringer med seg veier, parkeringsplasser, hager og fellesområder.

Bevarer matproduksjon og artsmangfold

Bane NOR Eiendom skal bidra til at flere reiser kollektivt i hverdagen, ved å drive bærekraftig byutvikling nær togstasjonene. Overskuddet fra jernbanens eiendomsselskap går til staten.

– Vi ønsker å bygge slik at mange mennesker bor, jobber og handler samme sted – nær et knutepunkt for kollektivtrafikk. Da vil flere gå, sykle og reise med tog og buss, istedenfor å kjøre bil, sier Jon-Erik Lunøe, i Bane NOR Eiendom.

Han understreker at flere boliger i allerede utbygde sentrumsområder betyr at vi også sparer matjord og natur, i utkanten av tettstedene.

– Det er viktig at vi har matproduksjon i Norge, og at vi unngår nedbygging av natur for å bevare dyreliv og artsmangfold, sier Lunøe.

FAKTA – Nye hjem og nye arbeidsplasser

• Bane NOR Eiendom er en av landets største eiendomsaktører. Målet er å styrke togtrafikken gjennom eiendomsutvikling rundt stasjonene. Overskuddet fra virksomheten går til staten, ved Finansdepartementet.
• Vi bygger og planlegger totalt 70 utbyggingsprosjekter, med hele 26 000 nye boliger og rundt 1,4 millioner kvadratmeter næringsareal.
• Dette skal bli nye boliger og arbeidsplasser nær togstasjonene i byer og tettsteder. Det vil spare oss for store klimagassutslipp, ifølge utregninger fra Bane NOR Eiendom (BNE).
• I tillegg gir det en økonomisk gevinst for samfunnet på 11 milliarder kroner, viser tall basert på en ny utregningsmetode fra Samfunnsøkonomisk analyse AS. Metoden er beskrevet i rapporten «Lokaliseringsgevinst ved å bygge i knutepunkter».

FAKTA – Eksempler på hva som gir utslipp av ett tonn CO₂:

• 250 hamburgere
• 12 mobiltelefoner
• En 4500 kilometer lang flytur for en person
• 2,4 fat med brukt olje

(Kilde: Framtiden i våre hender) 

FAKTA – Eksempler på fortetting:

Barcode ligger rett ved Oslo S. Området består av 12.500 arbeidsplasser og mange boliger, men få parkeringsplasser. Her står jernbane, T-bane, buss, trikk, sykkel og gange for mesteparten av trafikken i området.

Det sparer byen for godt over 22.000 bilturer daglig, viser utregninger fra Transportøkonomisk institutt (TØI).

• Hadde Barcode ligget et sted med normal parkeringsdekning, ville de parkerte bilene fylt et område tilsvarende 55 fotballbaner.
• Nå sparer fortettingen rundt Oslo S. oss årlig for CO₂ tilsvarende 50 000 flyreiser mellom Oslo og Bergen.

I årene som kommer skal Bane NOR Eiendom bygge ut 1000 nye arbeidsplasser og 400 boliger nær den nye togstasjonen i Ski. Utregninger viser at det betyr følgende for beboere i Ski kommune:

• Folk som jobber nær stasjonen vil redusere bilkjøringen med 25 prosent. Beboere sentralt i Ski vil reise mer kollektivt og dermed redusere bilbruken til jobb med rundt 15 prosent (TØI).
• Vi sparer 23 600 tonn CO₂-utslipp fordi den nye bygningsmassen plasseres inn i Ski sentrum, i stedet for å erstatte verdifull matjord, natur eller skog – som binder klimagasser (BNE).
• Samtidig vil en fortetting i sentrum føre til færre bilturer innad i kommunen. Totalt vil det spare Ski for 11 millioner kjørte kilometer med bil (BNE). 

FAKTA – Utregninger i denne saken

• Bane NOR Eiendom sine utviklingsprosjekter ved knutepunkt utgjør kun en del av fortettingen som skal skje de neste tiårene i norske byer og tettsteder. Det er mange som utvikler lignende prosjekter i sentrum av byer med god togforbindelse. CO₂-besparelsen av all fortetting ved knutepunkt vil være et tresifret tall i millioner tonn. Så vil det være et større og mer komplisert regnestykke å tallfeste CO₂-forbruk fra bygging og bruk av bygningene (energi, materialbruk, etc.), og trekke dette fra besparelsen ved fortetting.
  
  
• Våre beregninger baserer seg på CO₂ ved nordisk energimiks og tar utgangspunkt i et knutepunkt av gjennomsnittsstørrelse. Bane NOR Eiendom (BNE) og Sintef utvikler nå en generisk metode for å kunne beregne CO₂-besparelser ved fortetting på et spesifikt sted, dette slik at tall for hvert enkelt sted kan tas fram. Dermed vil man kunne beregne besparelsene i porteføljen mer nøyaktig.
  
  
• Vi har her beregnet CO₂-besparelser innen to kategorier: reisevaner/transport og arealbruksendringer. CO₂-besparelser fra reisevaner/transport er basert på Klimagassregnskap for transport for Bane NORs prosjekter i Paradis, Stavanger, gjennomført av COWI (2019). Utslipp fra transport i driftsfasen for prosjektene er sammenstilt med tilsvarende utviklingsvolum i en referansesituasjon (vektet snitt av andre lokaliteter nært Stavanger). Tallene er basert på Reisevaneundersøkelsen (RVU), Oneclick LCA og tidligere prosjekter i regi av SWECO og skal gjenspeile effekten av å bygge sentralt med god tilgang på kollektivtransport. Beregnede besparelser er basert på 60 års drift. Endring av utslipp som følger av overgang til elektriske kjøretøy er regnet inn. For å kunne bruke disse tallene på andre prosjekter er de totale beregnede besparelsene for Paradis dividert med utbyggingsvolum Næring og Bolig og så ganget opp med planlagt volum på andre prosjekter. I og med at effekten er beregnet spesifikt for Paradis vil det være mindre presise resultater for prosjekter som skiller seg i større grad fra prosjektene på Paradis. Effekten overvurderes typisk for mindre sentrale prosjekter på mindre steder og undervurderes typisk for mer sentrale prosjekter på større steder.
  
  
• Beregningene for arealbruksendringer er basert på Miljødirektoratets metode og følgende forutsetninger:
  
  - Dersom vårt prosjekt ikke bygges, vil tilsvarende antall boliger bygges som eneboliger.
  - Vi antar at våre prosjekter er leiligheter med 200% utnyttelse av grunnarealet (tomten).
  - Vi antar at eneboliger har 25% utnyttelse av grunnarealet (tomten).
  - Disse eneboligene vil bygges på "ikke bebygd areal", altså ta natur eller dyrka mark.
  - Miljødirektoratets datagrunnlag gir mulighet for å velge kommune og type areal. Det er her brukt en snittverdi av ulike typer areal som endres (skog, beite og vann/myr).
  - Når våre leiligheter bygges, er effekten at eneboligene ikke bygges.