- Det store høydepunktet i 2019 for Petoro og partnerne var oppstarten av Johan Sverdrup-feltet i Nordsjøen. Dette er et felt i verdensklasse med enorme reserver, ekstremt lavt klimafotavtrykk og imponerende lønnsomhet, som når det produserer på platå, vil stå for nær 20 prosent av den totale oljeproduksjonen i SDØE-porteføljen, sier administrerende direktør i Petoro, Grethe K. Moen og viser til at investeringene for fase en, vil være nedbetalt allerede i 2020.

Johan Sverdrup har vist at en moden norsk sokkel fortsatt har en langsiktig horisont. Samtidig som vi kan glede oss over dette fantastiske feltet utfordres olje- og gassindustrien både i Norge og globalt i stadig sterkere grad på vår rolle i å bidra til løsning av klimautfordringen. 2019 ble på mange måter året da klima og bærekraft ble en forutsetning for en videre utvikling av olje- og gassindustrien.

- Norge har helt siden oppstarten for 50 år siden gått foran når det gjelder å innføre strenge klima- og miljøkrav, mye takket vært norske myndigheters pådriv. Fokus på klima har blitt ytterligere forsterket i 2019 og næringen lanserte i januar i år et nytt klimaveikart med svært ambisiøse mål, sier Moen. Petoro har det siste året jobbet aktivt med næringens klimaveikart for å støtte opp under Parisavtalens ambisjoner.

– Jeg er svært fornøyd med at det er stor enighet om 40 prosent reduksjon i klimagassutslippene allerede innen 2030, og at målet for 2050 er nær null utslipp. Med utgangspunkt i SDØEs betydelige portefølje på norsk sokkel ligger det et stort ansvar hos Petoro for å bidra til at bransjens mål oppnås. Konkrete mål er helt nødvendige for at industrien skal være konkurransedyktig, sier Moen og understreker at tett og åpent samarbeid er nøkkelen i klimaarbeidet.

Elektrifisering av felt er et sentralt tiltak for å oppnå bransjens mål. 40 prosent av produksjonen fra Petoros portefølje er allerede elektrisk drevet, noe som betyr at klimafotavtrykket for vår andel er lavt sammenlignet med snittet globalt. Når Martin Linge og Johan Sverdrup fase 2 kommer i produksjon bringer dette andelen opp til 50 prosent. Flere modne felt planlegges elektrifisert de kommende årene og Petoro har store andeler i flere av disse. – Vi skal være en pådriver i prosjektene og ser fram til å få realisert dette på en best mulig måte, sier Moen.

Boreeffektiviteten synker
Modne felt er selve ryggraden i Petoros portefølje der boring står sentralt for å få realisert verdiene. Boreeffektivitet er en av Petoros strategiske prioriteringer, og boring av nye brønner er fortsatt den viktigste innsatsfaktoren for å holde produksjon og inntekter oppe. - Effekten av forbedringsinnsatsen fra 2014 til 2015 var betydelig, men det er ikke oppnådd ytterligere forbedring for boring på faste installasjoner de senere år, sier Moen.  - I 2019 ser vi tvert imot en tydelig negativ utvikling når det gjelder tid og kostnad per brønn. Flere enn 50 prosent av alle brønner som bores på norsk sokkel er i Petoros portefølje, og vi brukte totalt 14 milliarder kroner på boring i 2019. Det største potensialet ligger i bruk av digital teknologi, nye samarbeidsformer og tettere integrering mellom operatør og ulike leverandører.

Alvorlig hendelsesfrekvens øker
HMS-resultatene er ikke tilfredsstillende for 2019. Alvorlig hendelsesfrekvens i SDØE-porteføljen økte fra 0,7 til 0,9 i 2019. Ingen av hendelsene hadde storulykkepotensial. – Vi er ikke fornøyde med at resultatene viser en økende trend, sier Moen, og understreker at Petoro fortsatt skal sette tydelige krav til operatørene og være en pådriver for læring i og på tvers av lisensene.

Økonomiske resultater
Petoro leverte 96 milliarder kroner til staten i 2019. Dette er 24 milliarder kroner mindre enn året før, noe som i all hovedsak skyldes lavere gassproduksjon og gasspriser. Totalproduksjonen var 964 tusen fat oljeekvivalenter per dag, vel 11 prosent lavere enn i 2018.

Gassproduksjonen var 98 millioner Sm3 per dag; 14 prosent lavere enn 2018. Reduksjonen i gassproduksjon var i all hovedsak knyttet til bruk av fleksibelt gassuttak for prisoptimalisering på Troll, samt driftsutfordringer knyttet til kompresjon på Ormen Lange.

Væskeproduksjonen ble 6 prosent lavere som i hovedsak skyldtes naturlig produksjonsfall samt lavere produksjon som følge av problemer med stigerør på Snorre-feltet. Nedgangen ble delvis motvirket av oppstarten av Johan Sverdrup i oktober 2019.

Investeringene i SDØE-porteføljen økte med om lag 4 milliarder kroner i forhold til 2018 og skyldtes i hovedsak økt aktivitet innen feltutbygging knyttet til Johan Castberg, Troll fase 3, Snøhvit og Martin Linge, samt økte kostnader til produksjonsboring på flere felt.