Årsrapport for 2020: Medietilsynet nådde ut til flere med fakta, råd og innsikt under pandemien

Å fremme mediemangfold og bidra til kritisk medieforståelse i befolkningen er Medietilsynets viktigste arbeidsområder og bidrag til å oppfylle regjeringens mediepolitiske mål.

– Selv om pandemien gjorde at 2020 ble et helt spesielt år, klarte vi å gjennomføre de fleste aktivitetene som planlagt. Vi fikk også gjennomført mange arrangement, men i nye og digitale formater. På den måten har vi både nådd nye målgrupper og langt flere enn tidligere. Erfaringene med nye formater og kommunikasjonsformer tar vi med oss videre, sier Velsand.

Bruken av Medietilsynets rapporter, råd og undervisningsopplegg økte også betydelig i fjor. Antall nedlastinger fra nettsidene økte med over 45 prosent, fra 24 000 til 35 000. Medietilsynet nådde i 2020 over 3,3 millioner unike brukere via Facebook, en dobling fra 2019.

Forvaltet kompensasjonsordning til redaktørstyrte medier

I forbindelse med koronapandemien bisto Medietilsynet Kulturdepartementet med å utarbeide en midlertidig kompensasjonsordning for redaktørstyrte medier, og ordningen ble også forvaltet av Medietilsynet. 132 medier fikk utbetalt totalt 92 millioner kroner i kompensasjon for inntektsbortfall som følge av koronapandemien.

– I starten av pandemien opplevde mange medier et brått inntektsfall og stor usikkerhet. Heldigvis ser det ut til at året sett under ett ikke ble så dramatisk for mediebransjen som fryktet, men det var viktig å få på plass en kompensasjonsordning raskt, sier Velsand. Medietilsynet la også til rette for tidligere utbetalinger og større forskudd enn vanlig for andre støtteordninger som følge av situasjonen under pandemien.

Les Medietilsynets årsrapport for 2020

Kort om Medietilsynets aktiviteter i 2020

• Mediestøtte
  I fjor fordelte Medietilsynet i underkant av 440 millioner kroner i mediestøtte. De ulike ordningene er produksjonstilskudd, innovasjonsstøtte, støtte til samiske aviser, støtte til lokale radio- og tv-stasjoner, distribusjonstilskudd til aviser i Finnmark og støtte til medieforskning. I tillegg tildelte Medietilsynet i underkant av 130 millioner kroner i kompensasjon for kommersiell allmennkringkasting til TV 2 og over 6,3 milliarder kroner til NRK.
• Koronapandemien
  Medietilsynet samlet og formidlet fakta om medieutviklingen under pandemien, og bidro til å utvikle og forvalte kompensasjonsordningen for de redaktørstyrte mediene.
• Tilsyn
  Medietilsynet vurderer at aktørene jevnt over både er godt kjent med og følger gjeldende lover og retningslinjer, og det ble gitt få sanksjoner i 2020. Medietilsynet gjennomførte i 2020 for første gang tilsyn med om TV 2 oppfylte kravene i avtalen med staten om kommersiell allmennkringkasting. Tilsynet med TV 2 og NRK viste at begge kringkasterne i stor grad leverte i tråd med krav og avtaler. Noen brudd ble konstatert, som for TV 2s del resulterte i en avkortning på nesten seks millioner kroner i kompensasjonen.
• Regelverksutvikling
  Medietilsynet jobbet med regelverksutvikling på flere områder i 2020, og leverte blant annet innspill til Kulturdepartementet om forslag til endringer i forskriften om produksjonstilskudd for nyhets- og aktualitetsmedier. Det ble også jobbet med endringer i støtteordningen for samiske aviser. Medietilsynet har også gjennomgått bildeprogramloven, og har levert et forslag til Kulturdepartementet om lovendringer som innebærer at ansvaret for aldersklassifisering blir flyttet fra Medietilsynet til filmdistributørene.
• Kritisk medieforståelse og mediemangfold
  Medietilsynet bidro til økt innsikt om temaer relatert til mediemangfold og kritisk medieforståelse gjennom å gjennomføre og formidle resultater av nye undersøkelser, og gi råd og veiledning gjennom undervisningsopplegg og kampanjer. Blant annet ble det presentert funn fra undersøkelsen Barn og medier 2020 og to undersøkelser om avsendermangfold. I tillegg ble det utarbeidet en rapport om bruksmangfold, som ble lagt fram i januar i år.
• Digitalisering
  Medietilsynet fortsatte digitaliseringen av både interne arbeidsprosesser og kontaktpunkter mot eksterne aktører i 2020, og fikk blant annet søknadsprosesser for flere mediestøtteordninger over i nye løsninger.

Dette er noe av det Medietilsynet jobber med i år

• Utredninger om mediestøtten og NRK
  Medietilsynet er godt i gang med utredninger om de direkte mediestøtteordningene og om NRK. Rapportene er en del av underlagsmaterialet til Stortingets behandling av fireårige styringssignal for disse områdene, og utarbeides på oppdrag fra Kulturdepartementet.
• Avtalen mellom TV 2 og staten om kommersiell allmennkringkasting
  Medietilsynet har også fått i oppdrag fra Kulturdepartementet å vurdere i hvilken grad avtalen mellom TV 2 og staten oppfyller målene Stortinget har for kommersiell allmennkringkasting, og om det er behov for å justere en eventuell ny avtale.
• Regelverksutvikling
  Medietilsynet skal i år bistå Kulturdepartementet med regelverksutvikling på flere sentrale områder. Blant annet er kringkastingsregelverket under revisjon for å implementere endringer i EU-direktivet om audiovisuelle medietjenester (AMT-direktivet).
• Tilsyn med pengespillreklame på tv
  Etter en endring i kringkastingsloven fra 1. januar i år, kan Medietilsynet stanse pengespillreklame fra utenlandske pengespillselskap som er rettet mot norske tv-seere. Tilsynsarbeidet er i gang, og det er allerede konstatert at Discovery har fortsatt å sende pengespillreklame som etter norsk lov er forbudt.
• Kritisk medieforståelse og mediemangfold
  Medietilsynet har gjennomført en ny undersøkelse om befolkningens kritiske medieforståelse, som følger opp undersøkelsen fra 2019. Hittil i år er det publisert tre delrapporter, som handler om falske nyheter, nettsjikane og kildekritikk. Senere i år kommer det også nye delrapporter som en del av Mediemangfoldsregnskapet.
• Nasjonal strategi for trygg digital oppvekst
  Medietilsynet skal utvikle en nasjonal strategi for trygg digital oppvekst på oppdrag fra regjeringen. Strategien skal bidra til at barn og unge får en aktiv og trygg digital hverdag.
• Lovforslag fra EU om digitale tjenester og digitale medier
  Medietilsynet arbeider med innspill til EUs lovforslag om digitale tjenester og digitale medier, hvor digital sikkerhet, konkurranse på like vilkår og regulering av teknologiplattformer står sentralt. Lovene får store konsekvenser for mediebransjen, og Medietilsynet følger spesielt opp områdene ytringsfrihet, redaktørstyrte mediers uavhengighet og norske mediepolitiske mål.

Medietilsynet: Dette er vi til for

Hvis du vil se dette innholdet fra www.youtube.com, gi ditt samtykke øverst på denne siden.