Fotball-VM i Qatar har vært gjenstand for mye kritikk den siste tiden. Det er med rette – så langt er tusenvis døde, og enda flere skadet for livet under konstruksjonen av fotballstadioner. En rekke fotballklubber anbefaler nå boikott av VM. Tromsø IL var den første som meldte at de ikke lengre kan sitte og se på at mennesker dør i fotballens navn.

Nepal er et av landene med stor arbeidsmigrasjon. Flere hundre tusen ungdommer forlater hvert år landet, først og fremst fra landsbygda i desperasjon fordi de ikke har muligheter til arbeid lokalt. Hadde de hatt muligheten ville de blitt hjemme i landsbyen.

Basanti Kami (22) er en av kvinnene som ikke ser noen annen mulighet enn å forlate alt hun kjenner for en ukjent framtid i Qatar. Til tross for sin unge alder er hun allerede gift og har to barn. Hun forteller at de tvinges til å ta valg de ikke ønsker i mangel på andre alternativer. Mannen hennes måtte forlate landet for å finne arbeid, men den dårlige lønnen var ikke nok til å forsørge familien. Nå må begge reise. Barna blir igjen. Når de vil sees igjen er det ingen som vet.

Konsekvensene ved at landsbygda tømmes for arbeidskraft er enorm.

Grusomme historier

- De nye avsløringene om arbeidsforholdene og omfanget av dødsfall blant disse fremmedarbeiderne er virkelig grusomme, sier Jan Thomas Odegard. – Dessverre er det ikke overraskende. I vårt arbeid, blant annet i Nepal, møter vi mange tidligere migranter som forteller om forferdelige arbeidsforhold når de kommer ut.

– Det er på høy tid at fotball-Norge reagerer. Men dette gjelder oss alle– de som liker fotball, heier på Norge eller også er opptatt av hvordan vi som nasjon kan bidra til en bedre verden, fortsetter Odegard.

En utvikling som kan snus

Med relativt små investeringer er det mulig for folk å tjene minst like mye i sin egen landsby som ved å migrere. Nylig viste den omfattende studien CERES2030 at den mest effektive måten å eliminere ekstrem fattigdom, underernæring, og samtidig takle klimautfordringene på landsbygda er nettopp gjennom storsatsing på småskala landbruk og småbønders tilgang til lokale markeder. Ved å satse på de fattigste, ungdom og kvinner og skape bærekraftige lokale verdikjeder på denne måten på landsbygda, kan man innen 2030 redusere antall fattige og sultne med 500 millioner og takle klimautfordringene. Prislappen er omtrent det rike land bruker på parfymer hvert år, eller en dobling av dagens støtte fra rike land til landbruk og matsikkerhet i utviklingsland.

Det trenger ikke å være slik at ungdommer må forlate alt de kjenner for å jobbe under uverdige forhold i fremmede land, men det er slik fordi verken myndigheter, privat sektor eller nok utviklingsaktører investerer på landsbygda og skaper arbeidsplasser der de bor. I dag importerer Nepal mesteparten av maten innbyggerne spiser. Det kunne skapt mangfoldige arbeidsplasser for ungdom om denne maten heller ble produsert i landet.

Les også kronikken «Vet at det er livsfarlig» om bakgrunnen for at så mange tilsynelatende frivillig reiser til grusomme arbeidsforhold i Qatar i gårsdagens Dagbladet her.