Andrea Pető: – Å jobbe innen høyere utdanning er blitt høyrisiko

Skrevet av Hanne Skogvang Stork, Kilden kjonnsforskning.no

– Jeg er beæret. Jeg så på listen over de andre akademikerne som har vunnet prisen, og til sammenligning har jeg det veldig bra, jeg er trygg her jeg sitter på kontoret mitt i Østerrike, forteller Pető på telefon etter at hun har fått vite at Universitetet i Oslos menneskerettighetspris går til henne.  

Andrea Pető er professor, historiker og kjønnsforsker ved det Sentraleuropeiske universitet (CEU), som ble grunnlagt i 1991, i kjølvannet av jernteppets fall. Fram til 2018 lå det i Budapest. Nå ligger campus i Wien, Østerrike, etter at universitetet mistet akkrediteringen i Ungarn, etter at regjeringen ledet av Victor Orbán, vedtok en lov som presset CEU ut av landet, og la ned kjønnsstudier. Og det er også her, i Wien, Pető befinner seg nå, på tredje året. 

– Jeg var blant de første ansatte ved CEU, forteller Pető. – Så jeg har åpenbart en sterk tilknytning med dette universitetet og dets misjon.

Juryen, ved Åse Gornitzka, som har ledet komiteen for prisutdelingen, beskriver henne som «en uredd forsvarer av akademisk frihet og institusjonell autonomi».

Men selv om Pető er uredd, er hun opptatt av hva frykt gjør med tankefriheten. Det er en grunn til at hun ikke bor i Budapest lenger.

– Du havner på forsida av statlig eide aviser der du blir omtalt som statsfiende. Du kan forsøke å overse det, men du føler deg ikke trygg i et sånt hatefullt klima, det er ikke akkurat bra for den akademiske friheten, eller arbeidet, sier Pető.

– Å vinne denne prisen er en anerkjennelse av at arbeidet for akademisk frihet er et større spørsmål, det handler ikke bare om akademikere. Det handler også om demokrati, og om kvinners rettigheter.

Gruvens kanarifugl

Blant Andrea Petős nylige verk, er en bok som omhandler kvinnelige ungarske soldaters krigsforbrytelser under annen verdenskrig. Hun har jobbet innen fagfeltene kjønn og holocaustforskning i flere tiår, og representerer «fagområder som vi har sett angripes når europeiske regimer går i mer autoritær retning», som det heter i UiOs begrunnelse for tildelingen.

– Sist du var i Oslo, i 2018, snakket du om å leve i en deprimerende tid, ikke lenge etter at kjønnsstudiene i Ungarn ble lagt ned.

– Ja, og jeg var ikke deprimert, men vi må anerkjenne at å det å jobbe i høyere utdanning, faktisk har blitt høyrisikoarbeid.

Pető viser til kolleger som arbeider bak skuddsikre glass i eksempelvis USA, men også at hun selv har mottatt dødstrusler mens hun bodde i Ungarn. I tillegg har hun, og kolleger av henne, blitt trakassert i sosiale medier.  En dødstrussel som ble rettet mot Pető, ble ikke etterforsket

– Man har et bilde av professorer som sitter og jobber i støvete biblioteker, men dette har forandret seg. Og det er ikke institusjonene forberedt på.

Selv tror hun ikke de som trakasserer på nett faktisk er interessert i å drepe, men i å få kjønnsforskere til å tie.

– Det er en måte å kontrollere oss på. De som står for all den digitale trakasseringen ønsker at du skal tenke deg om før du snakker, at du skal legge bånd på deg selv. Så det har jo likevel drepende konsekvenser for den akademiske friheten.

– Hvorfor er kjønnsforskning så særlig kontroversielt?

– Dette skjer med akademikere fra flere fagfelt, men kjønnsforskerne er som kanarifuglen i gruven.

Pető viser til hvordan kanarifugler var de første som merket det, dersom det lekket giftige gasser i gruvene. Plutselig stilhet fra en kanarifugl som vanligvis synger ble et varsel til gruvearbeiderne om fare på ferde.

– Kjønnsforskning er en kritisk disiplin som søker endring. Den springer  ut fra kvinnebevegelsen, og dens samfunnskritikk, og kritikk av kunnskap og kunnskapsproduksjonen, påpeker Pető.

Les hele saken på Kilden kjønnsforskning.no