Allerede i vikingtiden var sild en stor handelsvare i Østersjøen

Fisket etter sild har gjennom historien skapt store formuer langs hele Norges kyst. Enda viktigere har det vært i Sverige, Danmark og Østersjøen.

Storhandel med «havets sølv» strekker seg helt tilbake til middelalderen. Faktisk enda lenger. Ny studie tidfester handel med sild i Østersjøen helt tilbake til vikingtiden på 800-tallet.

Tidligere har historikerne trodd at omfattende sildehandel startet rundt år 1200.

– Vår studie viser at denne handelen fantes allerede rundt år 800, 400 år tidligere, sier stipendiat Lane Atmore ved Institutt for biovitenskap ved Universitetet i Oslo.

Hun er en av forskerne bak en studie som i dag publiseres i PNAS. Den viser at bein fra sild som er fanget mellom Sverige og Danmark, er funnet så langt øst som Truso i dagens Polen. Truso er kjent som en viktig handelsplass for vikingene.

– Den genetiske signaturen til disse beina viser at fisken er tilpasset høyere saltinnhold i vannet enn det man finner så langt inn i Østersjøen. Det betyr at de er fisket rundt Kattegat og så transportert inn i Østersjøen, sier Atmore.

Det lave saltinnholdet i Østersjøen gjør at sild fra Kattegat-bestanden vil ha store problemer med å tilpasse seg farvannene lenger øst.

– Fisk som er tilpasset de høye saltnivåene, er aldri funnet så langt inn i Østersjøen, sier Atmore til Titan.uio.no.

Silda er krevende å drive handel med

Hennes forskerkollega, førsteamanuensis Bastiaan Star, har tidligere studert torskehandelen i det samme området.

– Vi har sett at torsk som er funnet i handelsbyen Hedeby i dagens Tyskland, har reist hele veien fra Nord-Norge. Den nye studien viser at det ikke bare var torsk det ble handlet med, men også sild, en fisk det teknologisk sett er mye mer krevende å drive handel med, sier Star.

Sild (Clupea harengus) er en mye fetere fisk enn torsken. Den er derfor mye vanskeligere å lagre og handle med hvis man ikke har den nødvendige teknologien.

– Den blir dårlig veldig fort hvis du ikke salter eller røyker den. Du trenger tilgang på mye salt og på trevirke for å kunne behandle den og frakte den, du trenger omfattende handelsnettverk, og du må fange nok fisk til at det skal være verdt investeringen, forklarer Atmore.

– Jeg tror fisk ble handlet over større avstander enn det man tidligere har trodd. Vi kan nå tidfeste dette fordi disse sildebeina er datert, helt sikkert, til å være fra mellom år 800 og 850, sier Star.

– Vi kan ikke bevise at det var vikingene som fraktet silda fra det ene stedet til det andre, men nå har vi sildebein fra et sted der vi vet at vikingene drev handel, sier Atmore.

Biologi og arkeologi hånd i hånd

Både Atmore og Star er biologer. I denne studien har de samarbeidet tett med arkeologer. En av dem er professor James H. Barrett ved NTNU Vitenskapsmuseet.

– Sildeindustrien i Østersjøen sto for en av de viktigste handlene i middelalderens Europa, sier Barrett.

– Ved å studere genetikken i både arkeologiske og moderne sildebein, har vi oppdaget det tidligst kjente beviset for veksten i handel med sild over store avstander; fra de salte farvannene vest i Østersjøen til vikingtids-handelsplassen Truso nordøst i Polen, sier Barrett.

Studien viser også hva som har skjedd med sildebestandene i nyere tid.

– De økonomiske og politiske effektene av sildeindustrien er godt kartlagt, men de økologiske konsekvensene har vært mye diskutert, sier Barrett.

Vårgytere og høstgytere

De ulike bestandene av sild gyter på forskjellige steder. Det er slik de er blitt tilpasset ulike nivåer av saltinnhold i vannet. Men de gyter også på ulike tidspunkter.

– Det er to hovedbestander av den atlantiske silda. Den ene gyter om våren og den andre gyter om høsten. Siden de gyter i ulike områder og til ulike tider, er det ikke mye krysning på tvers av bestandene. Derfor er de genetisk forskjellig fra hverandre, forklarer Atmore.

Med moderne teknologi, og med lange og tålmodige måneder på lab-en, er hun i stand til å se hvor hver enkelt fisk kommer fra og hvordan bestander vokser og krymper. Og de kan se hvordan dette er påvirket av fiskeindustrien.

– Tidlig, fra rundt år 800, ser vi mest høstgytende sild fra bestanden vest i Østersjøen i disse arkeologiske funnene. Det var denne bestanden som var målet for det berømte fisket rundt 1200, sier Atmore.

Kollapset for 100 år siden

Senere har det vært motsatt.

– I nyere tid har man fisket på vårgyterne, og denne bestanden kollapset på 1920-tallet. I Østersjøen i dag er det 90 prosent vårgytere i det kommersielle fisket, sier Atmore.

– Det er ikke slik at høstgyterne er helt borte fra Østersjøen, men de er ikke interessante lenger i kommersiell sammenheng. De er fortsatt der, men ikke i samme antall som før, sier Star.

Han er ikke i tvil om at fiskeindustrien har hatt stor negativ betydning for sildebestandene.

– Det er et fast mønster med overfiske som har funnet sted opp gjennom århundrene, sier Star.

– Våre resultater gir nye og overbevisende metoder for å teste den arkeologiske hypotesen om at menneskelig påvirkning på rike fiskebestander i Europa startet allerede i middelalderen. Og at ulike sildebestander ble utnyttet fortløpende over tid, sier Barrett.

Dette betyr også at økologien i Østersjøen endrer seg. Den sterkt reduserte bestanden av høstgytere gyter på andre steder og til andre tider.

– De er også større enn vårgyterne og spiser litt annen mat. Når bestanden av høstgytere blir kraftig redusert, vil økologien endre seg, sier Atmore.

– Østersjøen er et mye mer lukket hav sammenlignet med Nordsjøen. Noen av konsekvensene av menneskelig aktivitet og av klima blir forsterket i et så lite system, sier Star.

Vitenskapelig artikkel:
Lane Atmore mfl: Population dynamics of Baltic herring since the Viking Age revealed by ancient DNA and genomics, PNAS, october 2022.