Antallet togpassasjerer har vært i kraftig vekst de siste årene. I 2012 ble det foretatt 62 millioner reiser med jernbanen. I 2019 var tallet økt til over 80 millioner. Så kom koronapandemien i mars 2020 og snudde om på hele samfunnet.

– Det er flott å kunne presentere rekordhøye punktlighetstall. Det er gledelig for de reisende, for togselskapene og for oss. Vi må likevel understreke at koronaen har ført til færre passasjerer i 2020, noe som har slått ut på statistikken, sier konserndirektør Sverre Kjenne i Bane NOR.

Jobber systematisk for å rette feil

Når det er færre folk som går av og på togene, brukes det mindre tid på holdeplassene. Dermed kan forsinkede tog ta igjen den tapte tiden og komme i rute igjen. I tillegg ble noen avganger innstilt en periode i 2020.

Konserndirektør Sverre Kjenne påpeker imidlertid at den økte punktligheten ikke bare handler om korona. Han forklarer at bildet er sammensatt og at det finnes flere forklaringer.

– Vi har jobbet systematisk med feilretting og fornyelse på spesielt utsatte strekninger. Vårt fokus på vedlikeholdet gir resultater: vi ser færre feil på enkelte anlegg og dermed noen færre forsinkelser, forklarer Kjenne.

Han viser også til at været var «snillere» mot jernbanen i 2020. Færre tog ble stoppet av snøfall, stormer og flom.

Beklager forsinkelser i rushtiden

I fjor nådde jernbanen målsettingen om minst 90 prosent punktlighet. Slik var det også i perioden 2012-17. I årene 2019 og 2018 sank imidlertid tallene til henholdsvis 89,2 og 88,7. Dette nivået plasserer norsk jernbane i Europa-toppen når det gjelder punktlighet.

– Det betyr ikke at vi er fornøyde. Vi jobber stadig for å redusere feilene, sier Kjenne.

Han peker spesielt på rushtiden, om morgenen og ettermiddagen, hvor det er flest forsinkelser.

– Dette går ut over de som reiser mest med jernbanen, nemlig pendlerne. Vi tenker spesielt på dem når vi fornyer og vedlikeholder dagens anlegg. Øverst på lista står de feilene som skaper størst problemer for flest, sier Kjenne.

Slitasjen på jernbanen øker

Det bevilges store summer til jernbanen. Likevel blir anleggene stadig mer slitt. Det er fordi pengene stort sett er øremerket nye prosjekter, mens en mindre sum går til vedlikehold.

– Vi har anbefalt politikerne å endre på dette. Jobben med å fornye jernbanen vil pågå over lang tid. Vi har ingen enkle og raske løsninger, bare hardt arbeid foran oss, fordi vedlikeholdsetterslepet er stort og økende, sier Kjenne.