Al Farabi hylles i den muslimske verden
Han var kosmolog, logiker, musiker, psykolog og sosiolog. I Vesten er han kjent som Alpharabius, Alfarabi eller helt enkelt Farabi. Han ble født i 870 og døde mot slutten av 950.
Al Farabi ble antagelig født i byen Farab/Otrar, i nåværende Sør-Kasakhstan. Men historikerne er uenige om hans bakgrunn. Det er også de som hevder han ble født i det nåværende Turkmenistan, eller muligens Afghanistan. Men Farab/Otrar var et av disse intellektuelle sentre i den islamske verden fram til den ble ødelagt av erobreren og herskeren Djengis Khan på 1200-tallet, og hans navn er knyttet til denne byen.
Utdannet i Bagdad
Fra ulike beretninger vet man at Al Farabi tilbrakte store deler av sitt liv i Bagdad sammen med kristne lærde, inkludert geistlige Yuhanna ibn Haylan, Yahya ibn Adi og Abu Ishaq Ibrahim al-Baghdadi. Senere tilbrakte han også tid i Damaskus og i Egypt. Det man vet er at han i 901 begynte sin høyere utdanning i Bagdad.
Hans navn kan ha gitt opphav til det portugisiske ordet alfarrábio, som betyr gammel, kjedelig eller tykk bok.
I islamsk filosofisk tradisjon blir Al Farabi ofte kalt "den andre læreren", etter Aristoteles som var kjent som "den første læreren". Han har fått kreditt for å ha bevart og brakt videre de originale greske tekstene i middelalderen med sine kommentarer og avhandlinger, og dermed påvirket fremtredende filosofer som Avicenna og Maimonides.
Ibn-Sina (Avicenna) ble født 30 år etter Al Farabis død. En kommentar Al Farabi hadde skrevet om Aristoteles' metafysikk kom til å gi Ibn-Sina en ledetråd inn i Aristoteles' verden.
Trodde ikke på skjebnen
Al-Farabi så religion som en slags symbolsk sannhet. Han trodde imidlertid ikke på skjebnen, som er et grunnleggende begrep i den islamske verden, som han tilhørte. Han anses dessuten for å være tenkeren som skilte logos i to grupper; idéen og beviset. Logos handler om de faktiske argumentene eller påstandene i teksten eller talen. Mottakeren blir overtalt når de opplever resonnementene som sanne eller sannsynlige.
Som filosof grunnla Al-Farabi sin egen skole for tidlig islamsk filosofi kjent som "farabisme" eller "alfarabisme", men som riktignok senere er blitt overskygget av avicennisme.
Religionens betydning
Al Farabi var den første filosofen i den islamske verden som viste en seriøs filosofisk interesse for sammenhengen mellom samfunn og religion. Men han startet ikke fra bunnen av. Al-Farabis greske arv er godt synlig. På hans tid ble de fleste filosofiske tekstene oversatt fra gresk, og Al-Farabi var åpenbart en ivrig leser av sine forgjengere. Følgelig viser hans skrifter både intim fortrolighet med Aristoteles og Platon. Al-Farabis samfunnsfilosofi (og religion) kan beskrives som en intelligent og original syntese av Aristoteles og Platon – og nyplatonismen.
Et velfungerende samfunn er for Al Farabi mennesker som lever nært hverandre og samarbeider. Uten samarbeid insisterer han på at "mennesket ikke kan oppnå fullkommenhet".
Byen og «den ideelle stat»
Al Farabi var opptatt av sosialpsykologi og beskrev bysamfunnet som den ideelle måten å organisere samfunnet på: «En forening av mennesker der man sammen er opptatt av å hjelpe hverandre og hvor man oppnår ekte lykke….». Han skrev at «enhver mann er medfødt disponert til å slutte seg til et annet menneske, eller samarbeide med andre menn i arbeid han burde utføre». Han konkluderte med at for å "oppnå det han kan av den fullkommenhet, trenger hvert menneske å bo i nærheten av andre og omgås dem."(Al Farabi," Avhandling om utsikten til innbyggerne i den dydige byen ")
Al-Farabi skrev også en kommentar til Aristoteles arbeid, og et av hans mest bemerkelsesverdige verk er Al-Madina al-Fadila (Den dydige byen) hvor han drøftet spørsmålet om en ideell stat med utgangspunkt i Platon. Al-Farabi hevdet at religion ga uttrykk for sannhet gjennom symboler og overtalelse, og, i likhet med Platon, så det som filosofens plikt å veilede staten. Al-Farabi hevdet at den ideelle staten var bysamfunnet Medina da den ble styrt av profeten Muhammed.
Ifølge Al-Farabi er religion egnet til å lede samfunnets medlemmer mot menneskelig perfeksjon og dermed bidra samtidig til oppnåelsen av individuell lykke. Samtidig sier at han religion først og fremst er et instrument for å bygge det perfekte samfunn.
Bilder
Om Kasakhstans Ambassade i Norge
Følg pressemeldinger fra Kasakhstans Ambassade i Norge
Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra Kasakhstans Ambassade i Norge på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.
Siste pressemeldinger fra Kasakhstans Ambassade i Norge
Smirres hjemsted Burabay åpner vintersesongen29.12.2023 11:35:47 CET | Pressemelding
Burabay nasjonalpark startet vintersesongen med en festlig konsert på opplevelsesparken Kasakhstans Lappland 17. Desember 2023. Burabay er kjent for sin fantastiske natur som er preget av tette skoger og uberørte innsjøer, noe som tiltrekker tusenvis av turister hvert år. Vintersesongen forsterker regionens sjarm og forvandler den til et eventyrland. Det er ikke overraskende at det er her 1994 Lillehammer OL-mester Vladimir "Smirre" Smirnov er født og oppvokst.
FNs generalforsamling vedtar resolusjon om rehabiliteringen av Semipalatinsk28.12.2023 12:37:56 CET | Pressemelding
FNs generalforsamling i New York vedtok 19. desember 2023 enstemmig en resolusjon om internasjonalt samarbeid og koordinering for menneskelig, miljømessig og økonomisk rehabilitering av Kasakhstans region Semipalatinsk for 11. gang. Dette meddeler det kasakhiske utenriksdepartementets pressetjeneste.
Kasakhstan oppretter en ny jernbane til Kina for å øke godsomsetningen27.12.2023 12:32:23 CET | Pressemelding
Kasakhstan startet offisielt byggingen av jernbanelinjen Bakhty-Ayagoz som strekker seg over 272 kilometer i regionen Abai 21. desember 2023, og forventer en økt godsomsetning mellom Kasakhstan og Kina på 20 millioner tonn.
Kasakhstan markerer sin 32. uavhengighetsdag16.12.2023 00:17:42 CET | Pressemelding
Kasakhstan markerer uavhengighetsdagen 16. desember. Den kasakhiske sosialistiske sovjetrepublikkens suverenitetserklæring ble vedtatt 25. oktober 1990 og er landets første skritt mot selvstendighet. Denne erklæringen ble det juridiske grunnlaget for utarbeidelse og vedtakelse av Den konstitusjonelle loven om Kasakhstans uavhengighet i 1991.
En kasakhstansk parlamentariker snakket om sitt lands tiltak innen atomsikkerhet14.12.2023 18:19:38 CET | Pressemelding
Medlem av Kasakhstans parlament Edil Zhangbyrshin talte på et kasakhstansk-norsk seminar om atomsikkerhet som var arrangert av Norges direktorat for strålevern og atomsikkerhet i Drammen 4.-7. desember 2023.
I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.
Besøk vårt presserom