Prisen for 2023 gis til Edvard Moser og May-Britt Moser, professorer i nevrovitenskap og vitenskapelige ledere ved Kavli Institute for Systems Neuroscience. – Moser og Moser har gjennomført banebrytende forskning som er belønnet med Nobelpris i medisin. De har bygget opp et stort og meget aktivt forskningsmiljø og forskningssenter i Trondheim som er av stor internasjonal betydning, forteller komiteens leder, Hanne Flinstad Harbo. – De arbeider nå, blant annet gjennom sitt KG Jebsen Senter for Alzheimers sykdom, med å translatere sine forskningsresultater fra basale studier til kliniske problemstillinger vedrørende demens-utvikling. Deres forskning har vært med på å sette norsk nevrovitenskapelig forskning på verdenskartet og har vært til stor inspirasjon for hele det vitenskapelige miljøet.

Georg Herman Monrad-Krohn var den andre professoren i nevrologi på Rikshospitalet. Han og hans mor opprettet Monrad-Krohns legat til fremme av nevrologisk forskning i 1932, som en gave til Universitetet i Oslo. Prisen er anerkjent som den gjeveste æresprisen i norsk nevrologi. Det er professorene i nevrologi i de nordiske landene som foreslår kandidater til prisen. Professorer i nevrologi ved universiteter i Norden kan nominere kandidater til prisprisen.

Innstillingskomiteens medlemmer i 2023:

• Hanne Flinstad Harbo, Professor, dekan, Det medisinske fakultet, UiO (komiteens leder)
• Erik Taubøll, Professor, Overlege, Nevrologisk avdeling, OUS/ Klinmed, MED, UiO
• Geir Bråthen, Klinikksjef, Førsteamanuensis, St.Olavs hospital/ NTNU

Mer om prisvinnerne

May-Britt Moser og Edvard Moser er begge professorer i nevrovitenskap ved NTNU har bygget et sterkt miljø innen nevrovitenskapelig forskning. Miljøet fikk status som senter for fremragende forskning i 2002 og har senere vokst betydelig til i dag å omfatte flere selvstendige forskningssentre organisert under et eget institutt ved NTNU, Kavli Institutes for Systems Neuroscience.

Hovedmålet for deres forskning har vært å beskrive den nevrobiologiske basis for sentrale kognitive og adferdsmessige fenomener. I 2005 påviste de en hittil ukjent type nervecelle i hjernen som de kalte gitterceller (grid cells), ansvarlige for stedsansen. For oppdagelsen fikk de Nobelprisen i fysiologi eller medisin i 2014. Senere har de identifisert flere andre cellulære mekanismer som bl.a. er ansvarlige for tidsforståelse, bevegelsesretning, hastighet og grenser.

De senere år har de fokusert også på demens og initiert etablering av et K.G. Jebsen senter for Alzheimers sykdom i 2019. Senteret vektlegger avanserte bildediagnostiske og biokjemiske metoder og søker for det første å dokumentere at de samme celletyper og -funksjoner som er påvist hos gnagere også finnes hos mennesker. For det annet, og viktigst, er målet å forstå hvordan og hvorfor Alzheimers sykdom oppstår. Slik har forskningen i de senere år fått en klar nevrologisk relevans.

Både May-Britt Moser og Edvard Moser har en høy publikasjonsrate og publiserer i de aller fremste tidsskrifter i verden som Nature, Science, Cell (ca. 25 artikler i disse).