Flere politikere tar til orde for at kompensasjonen til pelsdyroppdrettere bør følge "ekspropriasjonsrettslige prinsipper". Det kan innebære at størrelsen på kompensasjonen bestemmes av en tenkt markedsverdi. Dyrevernalliansen advarer om at dette vil gjøre kompensasjonen kunstig høy, fordi forbudet mot pelsdyroppdrett ikke er en ekspropriasjon, men en rådighetsinnskrenkning.

I tillegg har Senterpartiet fremmet et forslag der Stortinget ber regjeringen sørge for at pelsdyrbøndene får full erstatning.

Lav inntjening og dårlig marked

Kleveland påpeker at det er veldig uklart hva som ligger i begrepet «full erstatning».

– Næringen viser gjerne til verditakster på pelsdyrfarmene, men disse tar i liten grad hensyn til at pelsdyroppdrettere har hatt svært lav inntjening de siste årene som følge av en nedgang i det globale pelsmarkedet. Regnskap fra tidligere år viser også at mange oppdrettere hadde røde tall før avviklingen ble vedtatt.

Kan velte forbudet

Nye runder på kompensasjonsordningen kan også sette hele forbudet mot pels i fare. Representanter fra Arbeiderpartiet har varslet at de ønsker å støtte Senterpartiet i å trenere pelsavviklingen, ved å kreve ny modell for kompensasjonsberegning.

– En omgjøring av forskriften om kompensasjon kan bety utsettelser og i verste fall kostnader som kan velte hele forbudet, påpeker Kleveland.

Rike på avvikling

Kleveland advarer også mot at en kompensasjon med utgangspunkt i takst, altså markedsverdi, vil ha som konsekvens at mange oppdrettere kan tjene seg rike på statens regning.

– Dyrevernalliansen har forståelse for at det er et politisk ønske om at ingen oppdrettere skal bli skadelidende økonomisk som følge av et forbud. Samtidig opplever vi at en del politikere har gått ut og skutt fra hoften uten å skjønne helt hva hva argumentene vil føre til.

Dersom pelsdyroppdrettet ikke var blitt forbudt, viser framskrivninger at omtrent halvparten av oppdretterne ville avviklet uansett på grunn av dårlig økonomi. Miljømyndighetene planla også krav som ville ha ført til at nesten alle reveoppdrettere og mange minkoppdrettere måtte revet farmen og bygget på nytt.

– Fremtiden for pels var altså langt fra like rosenrød som næringen nå fremstiller det som. Ved kompensasjon må man legge reelle tap til grunn, ikke hypotetiske fantasitall, avslutter Kleveland.