Å Energi øker tempoet i fornybarsatsingen

Å Energi er klar for å møte samfunnets økende behov for ren energi. Fornybarkonsernet, som er landets tredje største kraftprodusent, lanserer nå sitt kraftløft: En økning i produksjonen av fornybar kraft på 1 TWh frem mot 2030. Dette tilsvarer en økning på rundt 10 prosent av konsernets produksjon.

– Energikommisjonens arbeid understreker hvilken stor jobb vi har foran oss. Det er et enormt behov for ren energi i Norge fremover og en opptrapping av kraftproduksjonen haster. I Å Energi kan vi øke vår fornybarproduksjon med 10 prosent før 2030, men vi ønsker å bidra med langt mer, sier Steffen Syvertsen, konsernsjef i Å Energi.

Det er de planlagte vannkraft- og solkraftprosjektene som vil øke Å Energis produksjon. Konsernets store ambisjoner på havvind vil komme i tillegg.

Potensialet er langt større

Syvertsen mener vannkraft fremdeles kommer til å utgjøre kjernen i norsk kraftproduksjon fremover, og peker på at det er et uutnyttet potensial for å hente ut mer energi og effekt. Å Energi ønsker å gire opp fornybarsatsingen, men konsernsjefen mener potensialet er langt større og etterlyser forutsigbare rammevilkår for fremtidig kraftproduksjon.

– Bransjen ønsker å bidra med mer kraft, og vi skal være klar med nye prosjekter. Men da må også rammebetingelsene være stabile og levelige. Skatteøkningene vi fikk høsten 2022 gjør det vanskeligere å investere i ny kraft, og som en konsekvens har en rekke kraftselskaper skrinlagt investeringsplaner på flere titalls milliarder kroner. Derfor må Regjeringen garantere at de vedtatte skatteøkningene for fornybarnæringen blir midlertidige. Det vil gi forutsigbarhet for samlede rammebetingelser på sikt, forklarer Syvertsen, og legger til;

– Vårt samfunnsoppdrag er å produsere mer ren energi for å nå klimamålene, få lavere strømpriser og å ha nok kraft til ny, grønn industri og flere arbeidsplasser. Vi er klare for å gire opp produksjonen ytterligere. Det er ikke oss det står på, avslutter Syvertsen.

Å Energis kraftproduksjon kan økes gjennom følgende prosjekter:

Vannkraft

• Fennefoss kraftverk (Evje og Hornnes kommune): Konsernet nærmer seg ferdigstillelse av kraftverket som vil bidra med 60 GWh ren energi, som tilsvarer årsforbruket til om lag 3 000 boliger.
• Syrtveit kraftverk (Evje og Hornnes kommune): Her har Å Energi planer om et nytt kraftverk med en forventet årsproduksjon på 117 GWh. Har startet prosess for godkjenning av Olje- og energidepartementet.
• Pumpekraftverket Holen (Bykle): Prosjektet vil ikke gi ny energi, men effekt (1 000 MW) som er det kraftsystemet trenger aller mest.
• Godfarfoss kraftverk (På grensen mellom Hol og Nore og Ulvdal kommune): Forventet årsproduksjon på 40 GWh. Kraftverket vil være ferdig våren 2024.
• Randselva kraftverk (Ringerike): 217 GWh/år. Det største kraftverket som nå ligger til behandling hos NVE. Etter planen ferdig i 2029. Å Energi er deleier.

I tillegg er det potensial for å hente ut ytterligere produksjon gjennom oppgraderinger av eksisterende vannkraftverk.

Solkraft
Å Energi er godt i gang med å utnytte det store potensialet for solkraft i Norge. Ambisjonen er å bygge mer enn 500 MW innen 2026. Det innebærer en økning av selskapets årlige kraftproduksjon med fire prosent. Det tilsvarer energiforbruket til rundt 25 000 husholdninger.

Å Energi har allerede arbeidet med å utvikle bakkemonterte solparker og har allerede en prosjektportefølje på mer enn 200 MW. Solutvikling AS, der Å Energi har en eierandel på 50 prosent, har sendt den første konsesjonssøknaden for Birkeland Solpark i Agder. Byggestart er ventet i tredje kvartal 2023. Solparken vil få en installert effekt på opptil 12 MW, som tilsvarer årlig produsert energi på rundt 12 gigawattimer (GWh) og energiforbruket til cirka 500 norske husholdninger.

I tillegg er datterselskapet Entelios i gang med en storstilt solsatsing i bedriftsmarkedet i partnerskap med Pareto.

Havvind
Havvind er det som virkelig kan bidra med store kraftmengder, både til det norske fastlandet og til eksport fra og med 2030. Konsernet har store ambisjoner om å ta del i utbyggingen på norsk sokkel og vil sammen med tunge, internasjonale partnere søke når Olje- og energidepartementet lyser ut arealer i de første områdene som er åpnet for kraftproduksjon til havs, i Sørlige Nordsjø II og Utsira Nord.