- Enova har bidratt til at det er etablert et marked for landstrøm og en offentlig tilgjengelig infrastruktur. Dette har gitt reduserte klimagassutslipp og bedre arbeidsforhold når skipene ligger til kai.  Det er nå i ferd med å etableres et fungerende marked for landstrøm og da er det riktig å bruke våre midler på andre områder, sier Rune Holmen, markedssjef for maritim sektor i Enova. - Videre støtte til landstrømanlegg kan nå komme i veien for nytenkende forretningsmodeller og modeller som er mer i tråd med kraft- og kapasitetsutfordringene som mange havner står overfor, fortsetter Holmen.

Fordelt langs hele kysten 

Siden støtteprogrammet ble startet i 2016, har Enovas støttet i alt 106 landstrømprosjekt langs norskekysten. Et prosjekt kan bestå av flere landstrømanlegg, og pågående og ferdigstilte prosjekt utgjør i alt 193 landstrømanlegg. Utbyggingene er fordelt langs hele kysten, med en overvekt sør for Trøndelag. Infrastrukturprosjektene er ofte tidkrevende, og fortsatt er 34 av prosjektene som Enova har gitt tilsagn til, under etablering.  

Se kart over landstrømanlegg langs kysten

-Flere havner har sett verdien av å gå over til landstrøm, sier Holmen og fortsetter: -Elektrisitet gir vesentlig bedre energiutnyttelse sett opp mot å benytte fartøyets dieselgenerator når fartøyet ligger til kai. Grovt regnet får fartøyet bare utnyttet 20–40 % av energien i dieselen, mot nærmere 100 % ved bruk av ren elektrisitet. I tillegg muliggjør landstrøm økt grad av batterihybridisering ved at landstrøm kan benyttes til lading av plug-in-hybride- eller helelektriske fartøy. 

Utslippsreduksjoner vinner fram 

Enovas investeringsstøtte har blitt tildelt gjennom konkurranser der havnene med størst potensiale per støttekrone har vunnet frem. Av de 20 havnene med mest drivstofforbruk i havn er landstrøm utbygd i 18 av disse, og sett opp mot de 38 havnene med mest drivstofforbruk i havn har 31 av disse landstrømanlegg.  

Fortsatt støtte til landstrøm i fartøy 

Selv om det nå er etablert landstrømanlegg i de fleste større havner, er bruken av disse ofte begrenset. Enova ønsker derfor fortsatt å bidra til økt etterspørsel etter landstrøm gjennom programmet «Landstrømsystem i eksisterende fartøy». 

-Vi ønsker at flere fartøy installerer landstrøm om bord. Det vil ikke minst bidra til å opprettholde bruken av landstrømanlegg i havnene slik at utslippene fra flåten går ned, sier Holmen. 

Nødvendig med utvikling av teknologi og standarder 

Flere av prosjektene Enova har vært i kontakt med har rapportert om utfordringer med å få tilgang til kraft. Det kan løses med mer utbygging av nett, men det er dyrt og tar tid. Enova ønsker derfor å støtte innovative landstrømanlegg som tar i bruk ny teknologi som reduserer behovet for nett gjennom det nye teknologiprogrammet «Fleksibilitet i energisystemet».  Her åpnes det for at prosjekter for innovative løsninger som muliggjør utslippsfri transport kan få støtte. Programmet er rettet mot prosjekt hvor det tenkes nytt og helhetlig på bruk av strøm til havneopphold og lading. 

Støtteprogrammet for landstrømanlegg er åpent for søknader i to runder til (søknadsfrist 1. juni og 6. desember). Siste søknadsfrist for forprosjektstøtte til etablering av landstrømsanlegg blir 15. august.  

Det vil fortsatt være nødvendig å videreutvikle og etablere standarder for landstrøm. Derfor vil Enova fortsette samarbeidet med NEK Landstrømsforum. 

Et nytt og samlet programtilbud 

Enova planlegger et nytt programtilbud for videre elektrifisering av maritim transport, både på fartøy- og landsiden. I løpet av 2023 vil foretaket lage et kunnskapsgrunnlag for et slikt program med et ambisjonsnivå som peker framover mot 2050, det vil si nullutslipp. Det vil blant annet bli sett på behovet for infrastruktur for lading, noe som krever enda mer av kraftnettet enn landstrøm. Enova håper å kunne lansere programmet første halvår 2024.