Delte dramatisk nødslep-erfaring med maritime kolleger fra Norge, Sverige og Danmark

Et sekstitalls deltakere representerer et stort spenn i maritim kompetanse, de kommer fra Sverige og Danmark, Redningsselskapet, og ulike kompetansefelt fra næringen i Norge. Workshopen arrangeres av Kystverket i samarbeid med Norsk Marinteknisk Forskningsinstitutt, Marintek.

–  Responsen på konferansen viser at det er et behov for den kunnskaps- og erfaringsutvekslingen vi kan få til her, sier seniorrådgiver Kjetil Aasebø fra Kystverket.

– Det er spesielt positivt at vi også har med flere av de nordiske landene denne gangen, dette gir læring til alle, sier Tor Einar Berg, vitenskapelig rådgiver ved Marintek..

Fortalte om dramatisk aksjon

Rune Stenevik delte sine erfaringer fra da MV Tove kom i drift en vindfull dag januar 2014. Av ulike årsaker kunne eller ville verken private eller statlige slepebåter å påta seg bergingsoppdraget den dagen. Det ga skipssjef Stenevik på kystvaktskipet «KV Bergen» få valg. Risikoen var stor for at MV Tove kunne drive inn i en oljeinstallasjon, og det kunne ikke Kystvakten være passivt vitne til.

Det var storm med orkan i kastene og 11 meters bølgehøyde, og en dramatisk redningsaksjon han presenterte for sine maritime kolleger.

Viktig å følge opp

Stenevik skrev en rapport etter hendelsen, som nå ligger på Forsvarsdepartementets bord. Håpet hans er at hendelsen og erfaringene fra den kan bidra til bedre beredskap og rutiner om liknende situasjoner skulle oppstå.

– Jeg frykter at vi får samme situasjon igjen, uten at noe er tenkt gjennom på forhånd. Derfor er det viktig med slike samlinger som nå, sier han.

Fant læringspunkter

Steneviks presentasjon dannet sammen med et annet case presentert av den svenske Kustbevakningen grunnlaget for gruppe oppgaver.

Her er tema deltakerne diskuterte, som kan bli en styrke for fartøy som skal foreta nødslep:

(stikkord fra diskusjonene til arbeidsgruppene)

Innfri informasjonsbehov – vær vind strøm, kraft, bemanning, type fartøy, hvilken tilstand er fartøyet i.

Sikre god kommunikasjon – dialog mellom bro og dekk, og med havaristen, ved siden av informasjon fra en sjøtrafikksentral og kunnskap andre landbaserte virksomheter kan gi.

Gjennomføre sikker jobb analyse (SJA) med alle involverte.

Backup – er det mobilisert et tredje fartøy om du ikke klarer å gjennomføre slepet?

Trening og utsjekk. Viktig med god kjennskap til eget materiell om bord.

Simulatortrening, tilpasset fartøyet du håndterer til vanlig.

Ansvarliggjøre rederi og kaptein. Inn i Safety management system.

Være nøye i planleggingsfasen, god planlegging for bra resultat.

Ha en liten styringsgruppe før man overfører planene til resten av mannskapet.

Kjenne sitt mannskap, trene – og kunne improvisere.

Organisering av operasjon, rollefordeling i planlegging, avlaste operasjonelt mannskap med god støtte fra land.

Ta god trening inn i den maritime grunnutdannelsen. Ofte er utdannelsen basert på erfaringsoverføring.

Fleksibel utrustning, mulighet til fleksibilitet – også hos personalet.

Tydelig og besluttsom ledelse.

Innføre systematisert erfaringsoverføring.

Økt kunnskap om kapasitet på utstyr.