Kan vi bli best på oljevern - også i Arktis?

Beredskapsdirektør i Kystverket, Johan Marius Ly, understreket i sin presentasjon ved dagens åpning av Nasjonalt beredskapsseminar mot akutt forurensning viktigheten av øvelser, forskning og utvikling. Ly rettet også oppmerksomheten mot risikobildet økt trafikk i nordområdene skaper, og hva det krever av beredskapsaktørene.

– Hvem har sagt at vi ikke kan bli best i verden på oljevern i Arktis? Vi har forutsetningene, sier Ly.

Jevn økning landbaserte hendelser

Han ga også et innblikk i analyser og planer publisert i 2015, og hva de betyr i praksis for beredskapsaktørene. Ly viste også statistikk fra årsrapporten for 2014 over hendelser med akutt forurensning fra 2014, der landbaserte hendelser har en jevn økning. Tallene viser også at det skjer en grunnstøting per uke året gjennom langs norgeskysten.

– Disse grunnstøtingene utvikler seg stort sett ikke til en forurensningshendelse, takket være Kystverket og alle samarbeidsaktørene, sier Ly.

Øvelser, samarbeid og teknologisk utvikling

– Vi må øve på å samarbeide, og benytte den private og kommunale beredskapen sammen med den statlige, sa Reynir Jóhannesson.

Statssekretæren fra Samferdselsdepartementet framhevet hvordan den kommende stortingsmeldingen kan styrke beredskapen langs kysten vår, i sin åpningstale.

– Samtidig som vi gjør veiene tryggere, må vi også ha en trygg sjøvei. Det er ikke uten komplikasjoner å øke trafikken på sjø – derfor har dere en viktig jobb å gjøre så vi kan flytte mer gods over på sjø, sier statssekretær i Samferdselsdepartementet Reynir Jóhannesson, da han åpnet Nasjonalt seminar for beredskap mot akutt forurensning, som Kystverket arrangerer.

Jóhannesson henvender seg til konferansedeltakerne, som består av ledende personell tilknyttet den statlige og kommunale beredskapen, relevante myndigheter, representanter fra operatørene tilknyttet petroleumsvirksomheten og til norske utstyrsleverandører.

Etter å ha gått gjennom områdene som kom styrket ut av årets statsbudsjett, framhevet Johannesson hvor viktig den kommende stortingsmeldingen er.

Den vil bli gitt ut i løpet av 2016, og baserer seg på innspill og analyser fra blant andre Kystverket.

Ønsker en god debatt og tydelig mandat

– En stortingsmelding setter i gang en del prosesser og evalueringer, hva gjør vi riktig, hva kan vi gjøre annerledes? Vi har fått inn mange innspill, og satser på å legge fram stortingsmeldingen neste år. Det er viktig for å få en god debatt i stortinget og et tydelig mandat på hvordan de vil ha det, og det er viktig for den politiske prosessen videre, sier Jóhannesson.

Han framhever at når de store hendelsene har uteblitt, blir øvelser enda viktigere.  

– Det blir viktig å fokusere både på øvelser og møteplasser som dette årlige beredskapsseminaret for å holde oss oppdaterte, og for få samarbeidet til å fungere godt mellom stat og kommune i beredskapen mot akutt forurensning, fortsetter statssekretæren.

Avgjørende med samarbeid og øvelser

Han legger til at for staten er det slett ikke bare å trykke på noen knapper når noe skjer, det krever koordinering med mange.

– Vi må øve på å samarbeide, og benytte den private og kommunale beredskapen sammen med den statlige, sier Jóhannesson.

Han blir selv imponert over teknisk utvikling, forskning og innovasjon på området for beredskap mot akutt forurensning.

Handler om vilje for fremtiden

– Det er moro å presentere teknologiutviklingen, som er imponerende. Ny bruk av statistikker, forenklinger, modernisering – det blir også en del av stortingsmeldingen. Det handler om hva vi vil i fremtiden. Totalt sett imponerer Kystverket på bruk av å være innovative og vilje til å prøve noe nytt. Det er viktig for dette arbeidet, sier Jóhannesson.

Han sveipet også innom de 16 anbefalingene fra utvalgsrapporten "Norsk Oljevernberedskap - rustet for fremtiden".