En milliard kroner ekstra til startlån

- Husbanken skal bidra der markedet ikke strekker til. Nå har byggebransjen god tilgang på gunstig finansiering i det private markedet samtidig som mange kommuner melder at de har for lite midler til startlån. Da er det naturlig at vi benytter muligheten til å øke kommunenes kapasitet til å bistå egne innbyggere som sliter med å finansiere et boligkjøp, sier administrerende direktør Bård Øistensen i Husbanken.

30 prosent økning så langt i år

Kommunene har hittil fått tilsagn om 6,5 milliarder kroner til startlån. Husbankens månedsstatistikk for mai viser at kommunene foreløpig har rapportert om utbetalinger av startlån for 1,8 milliarder kroner. Det er 400 millioner mer enn på samme tid i fjor, og tilsvarer en økning på 30 prosent.

Antall lån ligger på samme nivå som i fjor, om lag 2.000. Den rapporterte økningen på 400 millioner skyldes at det gjennomsnittlige lånebeløpet har økt fra 707.000 til 915.000 kroner. Noe av økningen kan tilskrives økte boligpriser, men det meste av økningen skyldes at startlånskundene oftere enn før fullfinansierer boligkjøpet med startlån.

- Dreiningen mot fullfinansiering med startlån viser at kommunene prioriterer dem som har aller størst problemer med å få lån i det private markedet. Dette er i tråd med den nye startlånsforskriften som trådte i kraft i fjor sommer. I tillegg har vi fått mange meldinger fra kommunene om at de private bankene har vært mer tilbakeholdne enn før med å delfinansiere boligkjøp der startlån inngår som en del av finansieringen, sier Øistensen.

Samfinansiering fortsatt mulig

Finansdepartementet fastsatte 15. juni en ny forskrift om nye utlån med pant i bolig som gjelder for alle private banker og kredittforetak. Hovedregelen er at bankene ikke kan gi mer enn 85 prosent av boligens verdi i lån. Samtidig åpnes det for at inntil 10 prosent av bankenes totale utlån til bolig hvert kvartal kan gis i saker hvor ikke alle forskriftens krav er tilfredsstilt. Det betyr at bankene fortsatt kan gi en grunnfinansiering i saker der resten av finansieringsbehovet dekkes av startlån fra kommunene.

- Vi vil sende ut et informasjonsskriv til bankene i samarbeid med Finans Norge der det presiseres at samfinansiering med banklån og startlån fra kommunen fortsatt er mulig. Vi håper dette kan bidra til at flere lån gis i samarbeid mellom private banker og kommuner, slik at startlånsmidlene strekker lenger og når flere, sier Øistensen.

Om startlån  

Startlån gis til husstander som forventes å ha langvarige problemer med å finansiere eid bolig og har benyttet muligheten til sparing innenfor de økonomiske muligheter husstandens inntekter og nødvendige utgifter til livsopphold gir. Det er en forutsetning at husstanden må ha evne til å betjene lånet over tid og fortsatt ha nødvendige midler igjen til livsopphold.

Husbanken låner ut penger til kommunene som de låner ut videre til innbyggere med særskilte behov. Mange kommuner bruker startlån for å hjelpe beboere i kommunale boliger over i egen eid bolig. På denne måten oppnår de som får startlån en mer stabil bosituasjon, samtidig som kommunene får frigitt kommunale boliger til andre som trenger det.

Omfanget av ordningen nådde en foreløpig topp i 2012, da kommunene lånte ut sju milliarder kroner til 12.500 husstander. Fram til da utgjorde førstegangsetablerere en stor andel av startlånskundene. Med forskriften som kom i 2014 ble målgruppen snevret inn slik at det i all hovedsak er husstander med langvarige finansieringsproblemer som kan få startlån. I fjor ga kommunene drøyt seks milliarder i lån til 8.800 husstander.

Analyse av startlån. Vedlegg til husbankens årsmelding for 2014.

Om Husbanken

Husbanken har en sentral rolle i gjennomføringen av norsk boligpolitikk, og samarbeider tett med kommunene. At flere vanskeligstilte skal få et egnet sted å bo er et sentralt mål for virksomheten. Kompetanse, lån og tilskudd er sentrale virkemidler. Husbankens utlånsramme for 2015 er på totalt 20 milliarder kroner, hvorav 7,5 milliarder lånes ut til kommunene til startlån. Innenfor den øvrige rammen prioriteres lån til prosjekter med boligsosiale formål (eksempelvis kommunale utleieboliger og studentboliger), lån til oppgradering og lån til bygging av boliger med ekstra gode kvaliteter innenfor miljø og universell utforming.