– Elvemusling er en nøkkelart ved at den har stor evne til å rense vannet, og bidrar med næring til bunndyr i elva. Hver musling filtrerer opptil 50 liter vann i døgnet, og fungerer derfor som et lite vannrenseanlegg, sier direktør for Miljødirektoratet, Ellen Hambro.

Telemark, Trøndelag og Møre og Romsdal

I løpet av mai har Norsk institutt for naturforskning (Nina) på oppdrag fra Miljødirektoratet satt cirka 6000 elvemuslinger tilbake til tre vassdrag.

Elvemuslingene er blitt avlet fram fra de opprinnelige stammene i elvene, ved et kultiveringsanlegg for truede elvemuslinger på Austevoll utenfor Bergen. For tre år siden ble det samlet inn rundt 60 stammuslinger fra Skoelva i Telemark, Rugga i Møre og Romsdal og Teksdalselva i Trøndelag. Nå var muslingene kommet opp i en lengde på cirka en halv centimeter, og var klare til å tilbakeføres vassdragene. Målet er at disse elvemuslingene, som kan leve opp til 100-150 år, skal greie å reprodusere seg i vassdraget.

Norge har nøkkelrolle i Europa

Utsettingen av elvemusling i de tre vassdragene er del av Miljødirektoratets handlingsplan for elvemusling, som gjelder frem til 2028. Arten finnes i rundt 400 lokaliteter i Norge.

– Mange elver har problemer med rekrutteringen av elvemuslinger, og en stadig forgubbing i mange vassdrag gjør at om lag en tredel av våre bestander står i fare for å dø ut. Formålet med utsettingene er at alle gjenværende naturlige populasjoner skal bevares eller styrkes, sier miljødirektør Ellen Hambro.

Elvemuslingen er i tilbakegang i hele Europa. Norge har mer enn 25 prosent av bestandene i Europa, og har derfor et spesielt ansvar for å bevare den truede arten. Forurensning, tilslamming av elvebunnen og menneskelige inngrep i vassdragene er hovedgrunnene til tilbakegangen.

– Det foregår allerede produksjon av småmuslinger fra andre truede bestander til neste års utsettinger. Det skal da tilbakeføres muslinger til fem elver ulike steder i landet, sier Ellen Hambro.