Gresskar er mer enn en skummel halloween-lykt

Vi har lange tradisjoner for å ha et gresskar eller to i kjøkkenhagen og servere syltet gresskar til fiskesuppen. Men et gresskar har mange flere deilige muligheter ved kjøkkenbenken.  I supper, gryteretter og wokretter, rå reven eller små kokte biter i grønne salater, i mat- og dessertpaier, most eller revet i brød, rundstykker og vafler, i sveler og pannekaker, marmelade, m.m. Gresskarkjerner kan ristes lett i panne og brukes i salater eller som snacks.

Gresskar er svært kalorifattig med bare 12 kcal pr. 100 g vare. Videre er det rikt på antioksidanter.

Gresskar har lenge vært et matemne

Gresskar har blitt brukt som matemne for menneskeheten i uminnelige tider. Det antas at det har sin opprinnelse i Amerika. Arkeologiske funn viser at indianerne dyrket gresskar 5000-6000 år bakover i tid. Men det var i kjølvannet av Christofer Columbus sine nye oppdagelser at gresskaret kom til Europa.

Gresskar har mange navn og tilhører en storfamilie

Kjært barn har mange navn. Cucurbita er det latinske navnet på gresskar. Graskar heter det på islandsk, pumpkin på engelsk og kdo på persisk, for å nevne noen.

Gresskar er botanisk et bær. Det tilhører en storfamilie med 775 arter fordelt på 120 slekter. Denne familien er blant de ti viktigste plantefamiliene når det gjelder nyttevekster. Det medfører at det er utrolig mange gresskarvarianter hva størrelser, fasonger, farger og smak angår. Noen er bare til pynt, mens andre kan spises.

Verdensrekord i gresskar

Konkurranser om det største gresskaret har blitt avholdt i generasjoner. Størrelsen har bare økt og økt år for år på verdensbasis. I 2013 kom rekorden opp i hele 917 kg. Et sådant gresskar tar litt plass i kjøkkenhagen, vil vi tro.

Gresskar selges vanligvis i en størrelse på 4- 5,5 kg her i landet. Vi har full markedsdekning av norskproduserte gresskar nå til feiringen av årets Halloween.