50 år med internasjonalt våtmarkssamarbeid
I dag markeres verdens våtmarksdag og 50-årsjubileet for våtmarkskonvensjonen. Viktige våtmarksområder i Norge er vernet, men de er fortsatt under press.

– Ramsarkonvensjonen er den eldste av de moderne miljøavtalene. Avtalen har hatt stor betydning for våtmarkene i verden, som er under stort press, sier Ellen Hambro, direktør i Miljødirektoratet.
Norge var blant de første landene som sluttet seg til Ramsarkonvensjonen, også kalt våtmarskonvensjonen, som ble vedtatt 2. februar 1971 i den iranske byen Ramsar. Det gjør dagen i dag, som hvert år markerer verdens våtmarksdag, til 50-årsdagen for den internasjonale miljøavtalen om bruk og vern av verdens våtmarker.
Norges Ramsarområder – vernet, men likevel truet
Norge har 63 områder på Ramsarkonvensjonens liste over internasjonalt viktige våtmarksområder. Vi er forpliktet til å forvalte områdene slik at deres økologiske karakter og verneverdier opprettholdes. Norges minste Ramsar-område heter Anda og ligger i Øksnes kommune i Nordland. Det største er øya Hopen på Svalbard. Alle Ramsar-områdene i Norge er vernet enten etter naturmangfoldloven eller Svalbardmiljøloven. Globalt er det 2 414 Ramsar-områder, og disse dekker 2 545 439 km2 - nesten åtte ganger Norges areal.
Se Norges Ramsar-områder i Miljøstatus kart
– Selv om viktige våtmarksområder i Norge er vernet, og noen er utpekt som Ramsar-områder, fortsetter presset mot dem fra mange hold. Infrastrukturprosjekter knyttet til vei, jernbane og kystfarleder, akvakulturanlegg og forurensing er eksempler på dette, sier miljødirektør Ellen Hambro.
Tre norske Ramsar-områder har havnet på konvensjonens liste over våtmarker hvor verdiene og kvalitetene står i fare for å skades. Dette er Ilene og Presterødkilen ved Tønsberg, hvor det er planer om ny vei og jernbanetrasé, Nordre Tyrifjorden hvor det også planlegges ny vei og jernebanetrasé, og Nordre Øyeren hvor vannregulering kan påvirke området negativt. Miljødirektoratet og statsforvalterene følger også med på flere områder hvor utbyggingssaker kan komme i konflikt med Ramsarområder, blant annet Tanamunningen, Evenes, og Øra.
Våtmarkene – unike og essensielle verdier
Våtmarker er blant de mest varierte og produktive økosystemene på jorden, og de er særdeles viktige for både klima og biologisk mangfold. Torvmark utgjør kun tre prosent av verdens landareal, men lagrer dobbelt så mye karbon som verdens skoger. I klimasammenheng er det svært viktig at karbonet er bundet i torven, og ikke slippes ut i atmosfæren som CO2.
Globalt har mer enn 65 % av våtmarkene forsvunnet siden 1900. I Norge blir våtmarker negativt påvirket av arealendringer, klimaendringer og forurensning.Eksempler på arealendringer er fragmentering, elveutretting, grøfting, oppdemming, torvhøsting, og omgjøring av våtmarker til jordbruksland, industriområder og urbanisering.
Fakta: Hva er våtmark?
Våtmarker er blant de mest varierte og produktive økosystemene på jorden, og de er særdeles viktige for både klima og biologisk mangfold. Myrer og andre torvmarker er for eksempel jordas største karbonlagre på land. Ramsarkonvensjonen definerer våtmark bredt og inkluderer innsjøer og elver, sump og myr, våte gressletter, torvmarker, oaser, elvemunninger, deltaer og tidevannsflater, mangrover og andre kystområder, korallrev og menneskeskapte våtmarker som fiskedammer, rismarker og vannmagasiner. Våtmarkstypene som dekker mest areal i Norge er myr og sump- og flomskog.
Fakta: Ramsarkonvensjonen
Konvensjonens oppgave er å legge til rette for og å bidra til bærekraftig utvikling over hele verden gjennom vern og fornuftig bruk av våtmarkene. Ved å følge opp konvensjonen skal de 171 medlemslandene ta vare på våtmarker i bred forstand, både som leveområde for planter og dyr, og som viktig naturressurs for mennesker. Konvensjonen har tre hovedpilarer som medlemslandene har forpliktet seg til å følge opp;
- Bærekraftig og klok bruk av alle våtmarker
- Utpeke og forvalte våtmarker av internasjonal betydning – Ramsar-områder
- Internasjonalt samarbeid om vern og bruk av våtmarker
Temaet for årets våtmarksdag er "vann, våtmarker og liv – uatskillelige".
World Wetlands day: Ramsar-sekretariatets side for verdens våtmarksdag
Nøkkelord
Bilder


Om Miljødirektoratet
Miljødirektoratet jobber for et rent og rikt miljø
Våre hovedoppgaver er å redusere utslipp av klimagasser, forvalte norsk natur og hindre forurensning. Vi er et statlig forvaltningsorgan underlagt Klima- og miljødepartementet. Vi har i underkant av 700 ansatte ved våre to kontorer i Trondheim og Oslo, og ved Statens naturoppsyn (SNO) sine lokalkontor.
Følg saker fra Miljødirektoratet
Registrer deg med din epostadresse under for å få de nyeste sakene fra Miljødirektoratet på epost fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.
Siste saker fra Miljødirektoratet
Kan forvente flere nye arter i norsk natur fremover4.3.2021 09:30:40 CET | Pressemelding
Det er trolig en gullsjakal som har blitt observert i Lakselv de siste årene. Miljødirektoratet arbeider med å få verifisert meldingene.
Miljøhensyn ved avslutning av oljeinstallasjoner4.3.2021 07:38:21 CET | Pressemelding
Det er 500 olje- og gassinstallasjoner på norsk sokkel. Miljødirektoratet anbefaler flere tiltak for å sikre gode miljøløsninger når disse skal stenges.
Deisjøenparet fortsatt i Østfold24.2.2021 13:36:37 CET | Pressemelding
Det er for tidlig å si om det flyttede ulveparet vil etablere seg og bli værende i området.
Skrantesjuke: Første møte i lokal arbeidsgruppe er avholdt19.2.2021 15:35:47 CET | Pressemelding
Mattilsynet og Miljødirektoratet jobber nå med mål, strategier og tiltak for oppfølging etter funnet av skrantesjuke på Hardangervidda. Arbeidet skal resultere i en anbefaling til Landbruks- og matdepartementet og Klima- og miljødepartementet. Det er avgjørende med lokal involvering for å vurdere hvordan aktuelle tiltak best kan gjennomføres.
Rekordmange jerver felt av lisensjegere19.2.2021 13:57:49 CET | Pressemelding
Ved lisensfellingsperiodens slutt 15. februar var 74 jerver belastet kvotene. Miljødirektoratet vurderer ekstraordinære uttak utover våren.
– Jorda kan reddes om vi handler raskt18.2.2021 17:00:00 CET | Pressemelding
Ivar Baste fra Miljødirektoratet har ledet arbeidet med en ny FN-rapport som viser at jorda sliter, men at felles handling nå kan snu utviklingen.
Skyteprøven for storviltjegere gjennomføres som normalt18.2.2021 09:16:07 CET | Pressemelding
Miljødirektoratet mener det i år vil være mulig å gjennomføre skyteprøven for storviltjegere. Fritaket fra 2020 videreføres ikke.
I vårt presserom finner du alle våre siste saker, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.
Besøk vårt presserom