50 år med internasjonalt våtmarkssamarbeid
– Ramsarkonvensjonen er den eldste av de moderne miljøavtalene. Avtalen har hatt stor betydning for våtmarkene i verden, som er under stort press, sier Ellen Hambro, direktør i Miljødirektoratet.
Norge var blant de første landene som sluttet seg til Ramsarkonvensjonen, også kalt våtmarskonvensjonen, som ble vedtatt 2. februar 1971 i den iranske byen Ramsar. Det gjør dagen i dag, som hvert år markerer verdens våtmarksdag, til 50-årsdagen for den internasjonale miljøavtalen om bruk og vern av verdens våtmarker.
Norges Ramsarområder – vernet, men likevel truet
Norge har 63 områder på Ramsarkonvensjonens liste over internasjonalt viktige våtmarksområder. Vi er forpliktet til å forvalte områdene slik at deres økologiske karakter og verneverdier opprettholdes. Norges minste Ramsar-område heter Anda og ligger i Øksnes kommune i Nordland. Det største er øya Hopen på Svalbard. Alle Ramsar-områdene i Norge er vernet enten etter naturmangfoldloven eller Svalbardmiljøloven. Globalt er det 2 414 Ramsar-områder, og disse dekker 2 545 439 km2 - nesten åtte ganger Norges areal.
Se Norges Ramsar-områder i Miljøstatus kart
– Selv om viktige våtmarksområder i Norge er vernet, og noen er utpekt som Ramsar-områder, fortsetter presset mot dem fra mange hold. Infrastrukturprosjekter knyttet til vei, jernbane og kystfarleder, akvakulturanlegg og forurensing er eksempler på dette, sier miljødirektør Ellen Hambro.
Tre norske Ramsar-områder har havnet på konvensjonens liste over våtmarker hvor verdiene og kvalitetene står i fare for å skades. Dette er Ilene og Presterødkilen ved Tønsberg, hvor det er planer om ny vei og jernbanetrasé, Nordre Tyrifjorden hvor det også planlegges ny vei og jernebanetrasé, og Nordre Øyeren hvor vannregulering kan påvirke området negativt. Miljødirektoratet og statsforvalterene følger også med på flere områder hvor utbyggingssaker kan komme i konflikt med Ramsarområder, blant annet Tanamunningen, Evenes, og Øra.
Våtmarkene – unike og essensielle verdier
Våtmarker er blant de mest varierte og produktive økosystemene på jorden, og de er særdeles viktige for både klima og biologisk mangfold. Torvmark utgjør kun tre prosent av verdens landareal, men lagrer dobbelt så mye karbon som verdens skoger. I klimasammenheng er det svært viktig at karbonet er bundet i torven, og ikke slippes ut i atmosfæren som CO2.
Globalt har mer enn 65 % av våtmarkene forsvunnet siden 1900. I Norge blir våtmarker negativt påvirket av arealendringer, klimaendringer og forurensning.Eksempler på arealendringer er fragmentering, elveutretting, grøfting, oppdemming, torvhøsting, og omgjøring av våtmarker til jordbruksland, industriområder og urbanisering.
Fakta: Hva er våtmark?
Våtmarker er blant de mest varierte og produktive økosystemene på jorden, og de er særdeles viktige for både klima og biologisk mangfold. Myrer og andre torvmarker er for eksempel jordas største karbonlagre på land. Ramsarkonvensjonen definerer våtmark bredt og inkluderer innsjøer og elver, sump og myr, våte gressletter, torvmarker, oaser, elvemunninger, deltaer og tidevannsflater, mangrover og andre kystområder, korallrev og menneskeskapte våtmarker som fiskedammer, rismarker og vannmagasiner. Våtmarkstypene som dekker mest areal i Norge er myr og sump- og flomskog.
Fakta: Ramsarkonvensjonen
Konvensjonens oppgave er å legge til rette for og å bidra til bærekraftig utvikling over hele verden gjennom vern og fornuftig bruk av våtmarkene. Ved å følge opp konvensjonen skal de 171 medlemslandene ta vare på våtmarker i bred forstand, både som leveområde for planter og dyr, og som viktig naturressurs for mennesker. Konvensjonen har tre hovedpilarer som medlemslandene har forpliktet seg til å følge opp;
- Bærekraftig og klok bruk av alle våtmarker
- Utpeke og forvalte våtmarker av internasjonal betydning – Ramsar-områder
- Internasjonalt samarbeid om vern og bruk av våtmarker
Temaet for årets våtmarksdag er "vann, våtmarker og liv – uatskillelige".
World Wetlands day: Ramsar-sekretariatets side for verdens våtmarksdag
Nøkkelord
Bilder
Om Miljødirektoratet
Miljødirektoratet jobber for et rent og rikt miljø
Våre hovedoppgaver er å redusere utslipp av klimagasser, forvalte norsk natur og hindre forurensning. Vi er et statlig forvaltningsorgan underlagt Klima- og miljødepartementet. Vi har i underkant av 700 ansatte ved våre to kontorer i Trondheim og Oslo, og ved Statens naturoppsyn (SNO) sine lokalkontor.
Følg pressemeldinger fra Miljødirektoratet
Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra Miljødirektoratet på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.
Siste pressemeldinger fra Miljødirektoratet
Mikroplast i heile Barentshavet24.7.2024 09:00:51 CEST | Pressemelding
Forsøpling og mikroplast finst i heile Barentshavsområdet og påverkar sjøfuglar og dyreliv. Det viser ein ny rapport.
Mikroplast i hele Barentshavet24.7.2024 09:00:23 CEST | Pressemelding
Forsøpling og mikroplast finnes i hele Barentshavsområdet og påvirker sjøfugler og dyreliv. Det viser en ny rapport.
20.000 inngrep hindrar fisken frå å vandre opp i elvane15.7.2024 10:29:46 CEST | Pressemelding
Miljødirektoratet ønskjer hjelp til å få vite meir om kva hindringar fisken møter i elvane, ved at turgåarar og andre registrerer i ein app.
20.000 inngrep hindrer fisken fra å vandre opp i elvene15.7.2024 10:29:23 CEST | Pressemelding
Miljødirektoratet ønsker hjelp til å få vite mer om hvilke hindringer fisken møter i elvene, ved at turgåere og andre registrerer i en app.
Opnar 16 stengde lakseelvar – strammar inn i Varanger9.7.2024 15:42:00 CEST | Pressemelding
I Sør-Noreg opnar avgrensa laksefiske i 16 av 33 stengde elvar, og to av seks stengde sjøområde. I nord blir laksefisket stramma inn i Varangerfjorden.
I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.
Besøk vårt presserom