Bygger Nordens første boligfelt med nullhus

Skarpnes boligfelt ligger solrikt plassert på en liten høyde på vestsiden av Nidelva i Arendal og blir Nordens første boligfelt hvor strømforbruket skal gå i null. Skanska står som eier, utvikler og entreprenør for boligfeltet som ligger helt i front innen norsk boligbygging.

- Det hele startet med at vi bygde åtte passivhus i Arendal og var i gang med å planlegge neste boligfelt. Vi ble invitert til å holde en presentasjon for SINTEF Byggforsk og forskningsprogrammet Zero Emission Building (ZEB) i Oslo, og det endte med at vi ble valgt ut til å bygge det første boligfeltet med nullhus, forteller prosjektleder i Skanska Norge AS, Roald Rasmussen.

Prosjektet skal foruten å gi topp moderne boliger, også være med på å gi erfaringer med strømnettet og hvordan det er å bo i nullhus. Dette gjøres gjennom forskningsprosjektene Smart Village Skarpnes og EBLE (Evaluering av boliger med lav energibruk).

Stor interesse

Planen er at det skal bygges 17 eneboliger, 20 leiligheter og 3 rekkehus. Og interessen er stor, forteller salgssjef Cato Dippner i Skanska.

- Vi har begynt å bygge eneboligene og har som mål at de fleste av disse skal være oppført i løpet av en toårsperiode. Oppstart på leilighetene er foreløpig tenkt våren 2015, sier han.

- Vi har hatt mellom 100 og 150 på visning, og per i dag er fire eneboliger solgt. Mange sitter fortsatt på gjerdet og venter nok på å se de første boligene reise seg, så vi er optimistiske med tanke på høsten.

Solceller i fasadene

Rambøll er arkitekten bak boligene.

- Dette prosjektet har vært både spennende og lærerikt. Begrensningene i prosjektet utfordrer oss til å tenke nytt, forteller Ole Bachke, oppdragsleder i Rambøll.

Dette er Rambølls første nullenergiprosjekt og det innebærer en del utfordringer:

- Vi er nødt til å tilpasse mange tekniske installasjoner som solcellepaneler og solfangere som er integrert i tak og fasaden. I tillegg er veggene er tykke, sier Bachke.

Husene kan ikke ha for mye vindusareal for å oppfylle kravene.

- Men dagslysnivået er likevel veldig bra.

Utfordrende løsninger

Boligene får kjent teknologi som solceller, solfangere og energibrønner, men alt skal nå optimaliseres.

- Det som er nytt her er at disse teknologiene settes sammen på en optimal måte og tilpasset boligenes energibehov. Utfordringen har vært å lage «nullhus» på en kostnadseffektiv måte, forteller salgssjef Dippner.

For arkitektene har det vært spennende å få til gode estetiske løsninger med alt det tekniske utstyret.

- Skanska ønsker at byggene skal ha et moderne utrykk, men også passe sammen med den gamle trehusbebyggelsen i området ved Nidelva. Det nye boligfeltet har derfor saltak. Det har vært utfordrende å få til med tanke på alt det tekniske utstyret som skal inn i fasaden, sier Rambølls oppdragsleder Ole Bachke.

Teknisk brukerkompetanse

-Trenger man mye teknisk kompetanse for å bo her?

- Nei, på ingen måte. Man får et oversiktlig styringspanel for styring av for eksempel varme og ventilasjon, og dette skal også kunne gjøres fra nettbrett eller smart telefon, noe de fleste vil være komfortabel med i dag. Vedlikeholdet av det tekniske anlegget er ikke nevneverdige komplisert, forteller salgssjef Dippner.

Skanska vil gi opplæring av kjøperne av boligene og tilbyr service i tre år etter overtakelse.

Om Skarpnes boligfelt

Nullhus har solceller på taket. Overskudds-strøm produsert av solcellene i den varme årstiden leveres over nettet til Agder Energi og tas tilbake i den kalde årstiden.

Energibrønner med varmepumper vil bli boret for hver enebolig. For leilighetsbyggene bores det felles energibrønner. Energibrønnene vil ha en stabil temperatur gjennom hele året (7 – 8 grader) og vil bli utnyttet til både oppvarming av boligene og nødvendig forbruksvann, og til kjøling av inneluft i den varme årstiden. Varmt vann vil også benyttes til vaskemaskiner.

Solfangere montert på veggen utnytter solvarmen og forsyner boligen med varmtvann til forbruk og til oppvarming. Overskuddsvarme fra solfangerne vil i den varme årstiden bli transportert ned i energibrønner i grunnen for sesonglagring og utnyttes når varmepumpeanlegget overtar eller supplerer varmeproduksjonen i den kaldere årstiden.

Balansert ventilasjon med varmegjenvinning sørger for et godt inneklima. Ventilasjonsanleggene kobles opp mot energibrønner i grunnen og utnytter den stabile temperaturen i grunnen til passiv forvarming og forkjøling. Boligene er svært godt isolerte og har lite varmetap. Ventilasjonsanleggene skaper bedre inneklima og reduserer faren for kondens og fuktskader. Boligene blir dessuten oppvarmet med vannbåren gulvvarme i bad og vindfang og med radiatorer i stue.

Boligene er også utstyrt med utvendig solavskjerming på solutsatte fasader som er med på å hindre overoppheting av inneluften i den varmeste årstiden.