Norge er blitt en barnerettssinke

Mandag 14. april trer den tredje tilleggsprotokollen til FNs barnekonvensjon i kraft. Det betyr at barna i alle landene som har ratifisert denne får mulighet til å klage på rettighetsbrudd til FNs barnekomité. Norske barn har ikke fått denne rettigheten.

- Norge har alltid vært i første rekke for å styrke barns rettigheter, men fra 14. april vil ikke norske barn ha de samme rettighetene som for eksempel tyske og spanske barn. Norge har blitt en rettighetssinke sier generalsekretær i UNICEF Norge, Bernt G. Apeland.

Alle er for, men ingenting skjer
I juni 2013 ba Stortinget regjeringen om raskt å legge fram en sak om norsk ratifikasjon av klagemekanismen. Dette var noe også dagens regjeringspartier støttet. Likevel står Norge fortsatt utenfor klageordningen.

- Barns rettigheter brytes hver dag. Dette må regjeringen vise at de tar på alvor, og la barna klage. PRESS ser ingen grunn til at dette skal ta lengre tid, barndommen er kort. Her må regjeringen vise handlekraft, sier Andrea Sjøvoll, leder for PRESS, Redd Barnas ungdomsorganisasjon.

Hovedargumentet for ikke å gi barna klagerett har vært en påstand om at det ”innsnevrer vårt nasjonale handlingsrom”. I regjeringens utredning av saken understreker imidlertid advokat Frode Elgesem at spørsmålet om norske barn skal klage må sees opp mot hensynet til barnets beste. Det går frem av utredningen at en norsk tilslutning til tilleggsprotokollen vil være positivt for barna.

Norge taper ansikt
Norge har tradisjonelt blitt sett på som et foregangsland som andre land ser opp til i utviklingen av barns rettigheter. Plan, Unicef og Redd Barna jobber for barns rett til å klage i land der barn utsettes for langt alvorligere brudd på sine rettigheter enn i Norge. Når Norge tar rollen som bremsekloss, bidrar det til at det blir vanskeligere å lykkes med dette arbeidet.

- Regjeringen må ta inn over seg hvilke signaler vi nå sender internasjonalt. Hver dag blir millioner av barn verden over utsatt for overgrep, slaveri og tvangsekteskap. Klagemekanismen vil være et nyttig verktøy for å bekjempe slike brudd på barns rettigheter. Dersom foregangslandet Norge ikke viser at vi er en pådriver for å påtale brudd på Barnekonvensjonen her hjemme, blir det vanskeligere å legge press på land med mindre respekt for disse rettighetene, sier Olaf Thommessen, generalsekretær i Plan Norge.

Hjelper regjeringen
For å hjelpe regjeringen et stykke på vei har UNICEF Norge, Redd Barna og Plan Norge laget et forslag til vedtak som kan legges frem for Stortinget.  Venstres Trine Skei Grande er Stortingets fremste forkjemper for at barn skal få klagerett. Derfor overleveres forslaget til henne tirsdag 8.april kl. 13 utenfor Stortinget.

Program for markeringen:

13.00-13.05: Velkommen / kort introduksjonsappell v/ Andrea Sjøvoll og Vilde Bergstad Larsen fra ungdomsorganisasjonene til Redd Barna (PRESS) og Plan Norge (URO)

13.05-13.10: Kort innledning v/ barneombud Anne Lindboe

13.10-13.15: Kort innledning v/ Stortingsrepresentant Trine Skei Grande (V)

13.15-13.20: Overrekkelse av forslag til Trine Skei Grande v/ PRESS og URO

Fakta om Barnekonvensjonens tredje tilleggsprotokoll:

• Gir barn i land som har ratifisert protokollen rett til å klage på brudd på Barnekonvensjonen.
• Ble åpnet for signering og ratifisering i februar 2012
• 10 land har ratifisert: Tyskland, Spania, Costa Rica, Portugal, Slovakia, Gabon, Bolivia, Montenegro, Thailand og Albania.
• 45 land har signert
• Trer i kraft 14. april 2014- tre måneder etter at Costa Rica som det tiende landet ratifiserte.

For mer informasjon eller kommentarer kontakt:

Redd Barna/PRESS: Kristin Sommerseth. Mobil: 480 80 726 E-post: kristin.sommerseth@reddbarna.no

UNICEF Norge: Helene Sandbu Ryeng. Mobil: 99406730. E-post: helene.sandbu.ryeng@unicef.no

Plan Norge/ URO: Andreas Gjone. Mobil: 926 27 950 E-post: andreas.gjone@plan-norge.no