Ny rapport: 8 av 10 jenter straffes for å bryte med kjønnsroller

Rapporten Girls’ Everyday Resistance fra Plan International og Cardiff University viser at 83 prosent av jentene har blitt fysisk straffet som barn for helt vanlige ting som å si imot, leke med gutter, velge idrett eller stille spørsmål ved hvorfor brødre får mer frihet. 

Studien har pågått i 18 år og er en av de mest langvarige som finnes om jenters liv. Funnene viser at 63 prosent gjør motstand i hemmelighet og 47 prosent trosser normene åpent – de bruker altså begge strategier, avhengig av hva som føles tryggest.

– Disse tallene viser at vi har en alvorlig likestillingskrise å ta tak i. Dette viser at jenter diskrimineres systematisk i både store og små spørsmål, og det er særlig i tenårene at de rammes, sier Kari Helene Partapuoli, generalsekretær i Plan International Norge. 

Når jenter får mensen, endrer reglene seg

Rapporten viser at puberteten er et dramatisk vendepunkt i jenters liv. I flere land får jenter beskjed om at de ikke skal gå ut alene, snakke med gutter, delta i aktiviteter og til og med at de skal «le lavere». Resultatet er at jenter gradvis trekker seg tilbake, mens guttene fortsetter som før.

Rapporten avdekker en tydelig dobbeltmoral i jentenes oppvekstmiljø. Mange foreldre sier at de ønsker likestilling, men beskriver fortsatt sønner som mer uansvarlige og gir dem større frihet og færre plikter. Jenter møter strengere grenser og strengere reaksjoner for den samme oppførselen. Resultatet er at guttene får større handlingsrom, mens jenters hverdag blir mer kontrollert.

Jenter lever dobbeltliv

Mange jenter utvikler en form for dobbeltliv for å bevare friheten sin.

13 prosent tjener penger i skjul, 38 prosent har hemmelige guttevenner, og 23 prosent har hatt romantiske forhold foreldrene ikke visste om. Flere gjør stille opprør gjennom idrett, vennskap og små grupper der de kan være seg selv.

Jentene uttrykker tydelige ønsker: De vil bli hørt uten å straffes, beholde friheten sin som tenåringer og møte voksne som støtter dem.

Samtidig peker forskerne på risikoen jentene tar:

– Mange jenter finner subtile måter å stå imot kjønnsregler på, men for mange kan det være farlig å si ifra eller trosse slike regler. Derfor må vi gjøre det trygt for dem å uttrykke meningene sine, stille spørsmål ved normer og påvirke beslutninger, sier Dr. Rosie Walters ved Cardiff University.

Studien viser et mønster som går igjen på tvers av land, og hvordan jenters frihet formes av normer og regler de ikke selv har valgt.

– Funnene viser hvorfor også Norge må engasjere seg i den globale kampen for likestilling. Vi kommer aldri til å oppnå likestilling om vi ikke tar hensyn til de særegne utfordringene som møter jenter, og derfor må det også ha konsekvenser for hva slags politikk vi fører, sier Partapuoli.

Hun understreker at endring krever voksne som tar ansvar:

– Jenter skal kunne leve frie liv og si meningene sine. Da trenger vi myndigheter som forbyr fysisk straff og fjerner diskriminerende lover, skoler som gir jenter trygge rom å si ifra i, og foreldre og lokalsamfunn som støtter jenters rettigheter, sier Partapuoli.

Fakta om rapporten:

• Navn: Girls’ Everyday Resistance, Langtidsstudie (2006–2023)
• 142 jenter fulgt fra fødsel til 18 år
• 9 land: Benin, Togo, Uganda, Brasil, Den dominikanske republikk, El Salvador, Kambodsja, Filippinene og Vietnam
• Utført av Plan International og Cardiff University