Dammer som kulturminner - Telemark

Telemark er representert med hele 11 dammer, og under følger en kort presentasjon hver dam:

• Venemo representerer den store Tokkeutbyggingen som bidro til å løse kraftkrisen på Østlandet på slutten av 1950-tallet. Det er også Norges første fyllingsdam med tetning i asfaltbetong, og har et sjeldent ringformet overløp.  
• Grottevatn er en relativt tidlig betongdam med kombinert bue- og plateform. Den fungerer som reguleringsmagasin for Mår kraftverk som representerer 1940-tallets utbygginger og forteller viktig vannkraft-, industri-, og krigshistorie.  
• Møsvatn forteller over 100 års vannkrafthistorie om regulering ved en av Norges første store turistattraksjoner, Rjukanfossen, om innovatøren Sam Eyde og etableringen av Norsk Hydro og byen Rjukan, og videre om søknad om Verdensarvstatus.
• Gausbuvatn er en tømmerkistedam tilknyttet Åmdals Verk, og et godt eksempel på en dam med en lang historie og mange formål. Den ble rehabilitert etter gammel byggeskikk i 2006, og er lett tilgjengelig.
• Dalsfos ble bygget mellom 1900-1903 og representerer den tidlige epoken med dambygging for kraftverk. Den er en forutsetning for kraftverket Dalsfos, som er vurdert til å være et nasjonalt bevaringsverdig kulturminne.
• Vrangfoss dam er et unikt kulturminne både som teknisk konstruksjon og som del av et helhetlig kanalmiljø. Som del av Telemarkskanalen representerer den en viktig del av Norges industrihistorie.
• Kjeldal dam ligger ved Kjeldal sluse i Telemarkskanalen, og er et av de første stedene man prøvde ut teknologien med gummimembran. Den er således del av et teknisk pionerarbeid.
• Dam Tinfos I inngår i et av landets mest innholdsrike og representative miljøer for industrietablering knyttet til vannkraft. Fredning av Tinfos kulturmiljø er for tiden under behandling i Miljøverndepartementet.  
• Økteren, som er en murdam fra 1840, representerer store skogeieres virksomhet og viser lang kontinuitet hva gjelder skogdrift hvor vassdragene var av avgjørende betydning.
• Kongens dam og miljøet langs Herreelva illustrerer et meget gammelt og kompakt industriområde basert på vannkraft, og har derfor stor vassdragshistorisk fortellerverdi. Navnet sies å komme av at området etter reformasjonen ble overført fra Gimsøy kloster til kongen.
• Gorningen er en god representant for solide dammer fra tidlig 1900-tall, opprinnelig brukt til fløtning og senere til kraftproduksjon. Den inngår som del av et høyt verdsatt landskap og kulturmiljø, hyppig brukt til lokale arrangementer.

-I prosjektet Dammer som kulturminner ønsker vi at det tradisjonelle perspektivet på dammer kan utvides. En dam er ofte selve forutsetningen for en virksomhet, i denne sammenheng et større kulturmiljø, men dammen er gjerne plassert i kulissene. Det er derfor viktig å fremheve dammens rolle og funksjon for ulike typer virksomheter, sier vassdrags- og energidirektør Per Sanderud.

”Dammer som kulturminner” er sluttrapporten på Norges vassdrags- og energidirektorats (NVEs) arbeid med å kartlegge og vurdere dammer ut fra kulturhistoriske verdier, og er den siste av fire temaplaner som også inkluderer kraftverk, -ledninger og trafostasjoner. Temaplanene danner grunnlaget for det videre arbeidet med NVEs kulturminneplan.

Lagt ved er fire bilder fra Vrangfoss, Dalsfos, Økteren og Gorningen.  

Ta kontakt om dere ønsker flere bilder, eller hele boken.

For mer informasjon kontakt:
Seniorrådgiver Kommunikasjon Henrik Enevold, tlf. 22 95 98 12/ 92 40 93 55, e-post: heen@nve.no
Seniorrådgiver Museumsordningen Unn Yilmaz, tlf 22 95 94 52, e-post: unyi@nve.no