Dammer som kulturminner - Hordaland

Hordaland er representert med 7 dammer, og under følger en kort presentasjon hver dam:

• Skomakerdiket representerer en av de eldste kjente damtypene som har vært i bruk til variert småskalaindustri. Dammens historie, spesielt det opprinnelige formålet og sammenhengen med laugsvesenet i middelalderen, gjør den til et meget interessant kulturminne i nasjonalt perspektiv.
• Svartediket og restene av gamle dammer neddemt i magasinet, forteller en sammenhengende historie om et bysamfunns ekspansive behov for vann, både til drikkevann, brannslukking, drift av førindustrielle anlegg og til våre moderne tiders store vannforbruk.
• Sysendammen representerer storanlegg i høyfjellet og avansert kraftutbygging fra 1970-tallet. Dammen ligger tett inntil et av landets mest besøkte turistmål, og supplerer severdighetene med teknologi- og vannkrafthistorisk innhold.
• Stemmestølsdammen med kulturlandskap har historie tilbake til 1600-tallet, og representerer både kontinuitet og endringer i bruk av vassdrag. Dammen og det omkringliggende miljøet har en sammensatt historie om regulering og bruk av vassdraget fra tradisjonell gårdsdrift til tidlig 1900-talls sykehusdrift. Valen sykehus med sitt bygningsmiljø er foreslått fredet i Landsverneplan for helsesektoren fra 2010.
• Ringedalsvatn er med sitt omfang og sin form en meget karakteristisk representant for de tidlige store utbyggingsprosjektene med, for sin tid, store dimensjoner. Dammen er fortsatt Norges største i kategorien gravitasjonsdam. Ringedalsvatn er en viktig del av det vannkrafthistoriske kulturmiljøet rundt det fredete Tysso I.
• Langevatn representerer den nyere generasjonen anlegg i den store trinnvise Tysso-utbyggingen. Som platedamkonstruksjon er den landets høyeste. Dammen inngår i en kraftverkshistorisk helhet, hvor anleggene fra det første byggetrinnet karakteriseres som både nasjonalt og internasjonalt bevaringsverdige.
• Votna II er en av de store betongplatedammer i Norge. Sett i en større sammenheng representerer dammen etterkrigstidens utbygginger av stor kompleksitet, med mange reguleringer og kraftstasjoner.

-I prosjektet Dammer som kulturminner ønsker vi at det tradisjonelle perspektivet på dammer kan utvides. En dam er ofte selve forutsetningen for en virksomhet, i denne sammenheng et større kulturmiljø, men dammen er gjerne plassert i kulissene. Det er derfor viktig å fremheve dammens rolle og funksjon for ulike typer virksomheter, sier vassdrags- og energidirektør Per Sanderud.

”Dammer som kulturminner” er sluttrapporten på Norges vassdrags- og energidirektorats (NVEs) arbeid med å kartlegge og vurdere dammer ut fra kulturhistoriske verdier, og er den siste av fire temaplaner som også inkluderer kraftverk, -ledninger og trafostasjoner. Temaplanene danner grunnlaget for det videre arbeidet med NVEs kulturminneplan.

Ta kontakt om dere ønsker flere bilder, eller hele boken.

For mer informasjon kontakt:
Seniorrådgiver Kommunikasjon Henrik Enevold, tlf. 22 95 98 12/ 92 40 93 55, e-post: heen@nve.no
Seniorrådgiver Museumsordningen Unn Yilmaz, tlf 22 95 94 52, e-post: unyi@nve.no