Nord universitet

Ny modell beskriver hvordan klimaendringer påvirker samspillet mellom artene i høyfjellet

16.11.2026 07:00:00 CET | Nord universitet | Pressemelding

Del

Miljøendringene i fjellområdene våre skjer raskt, og disse endringene påvirker samspillet mellom artene som lever der. Ved å koble sammen langvarige overvåkingsdata fra flere arter har forskere utviklet en helt unik modell som fanger opp hvordan rovdyr og byttedyr gjensidig påvirker hverandre over tid.

En jaktfalk overbringer mat til ungene sine i reiret. I klørne har den en rype. Vi ser to unger i reiret. Bildet er tatt med viltkamera montert ved reiret.
En jaktfalk overbringer mat (rype) til ungene sine i reiret. Bildet er tatt med viltkamera montert ved reiret. Foto: Viltkamera/Økosystem Lierne Nord universitet / NINA / Naturporten

Tradisjonelle overvåkingsmetoder har ofte hatt vanskelig for å fange opp hvordan klimaendringene slår ut i fjellheimen. Dette skyldes at man gjerne har studert én og én art isolert.

Den nye modellen skiller seg ut ved at den analyserer dynamikken i økosystemet som en toveisprosess. Den viser ikke bare hvordan jaktfalken påvirker rypebestanden, men fanger også opp den direkte effekten av rypetettheten på jaktfalkens bestandsdynamikk.

Forskningen er nylig publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Scientific Reports og er en sentral del av doktorgradsarbeidet til Annabel Josien Slettenhaar.

– Det unike med denne modellen er at vi har modellert samspillet mellom jaktfalk og rype direkte, samtidig som vi har tatt høyde for effekten av smågnagere og værforholdene på våren på rypenes hekkesuksess, sier Slettenhaar.

– Siden artene påvirker hverandre gjensidig, gir dette et langt mer nøyaktig bilde av hvordan miljøendringer forplanter seg.

En bedre forståelse for samspillet mellom artene i fjellet

Førsteamanuensis Jan Eivind Østnes ved Nord universitet, som også veiledet Slettenhaar, understreker verdien av den nye metodikken:

– Tidligere har man ofte overvåket jaktfalk og rype hver for seg uten å koble usikkerhetene i dataene. Ved å smelte sammen tretti år med overvåkingsdata i en felles modell ser vi tydeligere hvordan svingninger i bestandene av ryper og jaktfalk gjensidig påvirker hverandre. I tillegg gjør denne metoden at vi ser hvordan smågnagerbestanden og uforutsigbart vårvær påvirker rypenes produksjon av kyllinger, og gjennom det har en effekt på hele systemet, sier Østnes.

Jaktfalken er en utpreget rypespesialist som er sterkt avhengig av rypebestandens dynamikk for å overleve, noe Slettenhaar har dokumentert i en tidligere artikkel.

Samtidig fungerer smågnagere som en buffer i økosystemet. I år med mye smågnagere flytter andre rovdyr, som rev og andre generalistpredatorer, oppmerksomheten bort fra rypereirene. Dette gir rypene større suksess med hekkingen.

Studien viser imidlertid at endringer i vinter- og vårklimaet, som hyppigere perioder med regn på snøen, gjør det vanskeligere for smågnagerne å overleve under det isete snødekket. Når smågnagerårene uteblir, øker predasjonspresset på rypene, noe som igjen forplanter seg negativt opp til jaktfalken.

Nyttig verktøy for naturforvaltningen

Erlend B. Nilsen, som er professor i økologi ved Nord universitet og veileder for Slettenhaar, mener modellen blir et viktig bidrag til viltforvaltningen:

– Vi kan ikke forvalte rypa uten å ta hensyn til næringsnettet rypa er en del av. Her er både jaktfalken og smågnagerne sentrale, sier han.

– Denne modellen er også et godt utgangspunkt for studier som simulerer hvordan populasjonene vil utvikle seg under ulike klimascenarier, i et gjensidig samspill. Vi vil også undersøke hvordan vi kan benytte modellen i andre systemer og på andre rovdyr-byttedyr par. Dette er noe vi vil fortsette å jobbe med i årene som kommer, sier Nilsen.

Fakta:

Forskningen er nylig publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Scientific Reports og er en sentral del av doktorgradsarbeidet til Annabel Josien Slettenhaar ved Fakultet for biovitenskap og akvakultur ved Nord universitet i Steinkjer.

Arbeidet er utført i samarbeid med forskere fra Norsk institutt for naturforskning (NINA) og britiske University of Edinburgh. Slettenhaar har vært veiledet av førsteamanuensis Jan Eivind Østnes og professor Erlend B. Nilsen ved Nord universitet.

Referanse:Capturing three decades of alpine food-web and climate dynamics with an integrated predator–prey model | Scientific Reports

Nøkkelord

Kontakter

Bilder

En jaktfalk overbringer mat til ungene sine i reiret. I klørne har den en rype. Vi ser to unger i reiret. Bildet er tatt med viltkamera montert ved reiret.
En jaktfalk overbringer mat (rype) til ungene sine i reiret. Bildet er tatt med viltkamera montert ved reiret.
Foto: Viltkamera/Økosystem Lierne Nord universitet / NINA / Naturporten
Last ned bilde
Portrettbilde av ung kvinnelig forsker. Hun smiler og ser i kamera. Hun sitter i en sofa, og i bakgrunnen ser vi en stor grønn plante.
Annabel Josien Slettenhaar er forsker ved Nord universitet, Fakultet for biovitenskap og akvakultur.
Linda-Evenset Nord universitet
Last ned bilde

Lenker

Følg pressemeldinger fra Nord universitet

Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra Nord universitet på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.

Siste pressemeldinger fra Nord universitet

I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.

Besøk vårt presserom
World GlobeA line styled icon from Orion Icon Library.HiddenA line styled icon from Orion Icon Library.Eye