Rekordøkning av skipstrafikk i Arktis: Kan gi store forretningsmuligheter for Nord-Norge

I dag offentliggjør Senter for nordområdelogistikk/Centre for High North Logistics (CHNL) ved Nord universitet, ved leder Kjell Stokvik, en rapport som viser skipstrafikken i Arktis.

Tallene er oppsiktsvekkende.

– Det var like mange transittreiser gjennom nordøstpassasjen frem til 30. september 2026, som det var i hele 2025, opplyser Stokvik.

Halverer tidsbruk og reduserer drivstoffutgifter

Rapporten over skipstrafikk vekker stor interesse på Arctic Circle Assembly, verdens største årlige internasjonale konferanse om Arktis. Den foregår i Reykjavik på Island denne uken. 

70 land og over 2000 deltakere diskuterer blant annet sikkerhetspolitikk, klimaendringer, havforskning, grønn energi, næringsutvikling og geopolitikk. 

– Trafikken mellom Asia og Europa øker mest. Et containerskip som går fra Kina til England via norøstpassasjen, bruker ca. 20 døgn. Hvis det går via Suezkanalen, bruker det ca. 36 døgn, sier Stokvik.

– Det betyr at det er mye mer lønnsomt for skipsgigantene å bruke nordøstpassasjen fremover?

– Ja. I framtiden kan transporttiden reduseres med nesten femti prosent, drivstoffprisen reduseres og det har mye å si for å få opp lønnsomheten, sier Stokvik. Han understreker samtidig at dersom det blir behov for å bruke is-bryter så øker kostnadene. 

Store muligheter for Nord-Norge

Økningen i skipstrafikken skyldes blant annet at isen ikke lenger sperrer for transport i samme grad. I 2025 var isen åpen i ca. ti dager. I år er den estimert å være åpen i ca. 40 dager. 

Klimaendringene på lengre sikt gjør at skipene har ei større tidsluke med isfrie forhold for å få frem lasten og dermed unngår de bruk av isbrytere. I de siste årene har isforholdene langs kysten variert fra år til år.

– Hva kan denne sjøruten bety for Norge i framover?

– Det kan bety økt og mer effektiv handel for Nord-Norge og Norge. I dag sender vi for eksempel saltfisk og fryst fisk på båt til Asia via Suez. Hvis vi har last som kan gå via Nord-Norge til markeder i for eksempel Japan via Nordøstpassasjen, halverer vi frakttiden, sier Stokvik, og legger til at Japan dermed kommer nærmere. 

Interessen for å bruke denne ruten er økende i Japan. Stokvik peker på at med økt trafikk og skip som til dels går med tom last den ene veien, fra Europa til Asia, så ligger det et stort uutnyttet potensial.

– Vi må gi skipene en grunn til å stoppe i Norge og bringe last videre i tiden fremover. Da må det investeres i infrastruktur som gjør at havnene i Nord-Norge også kan brukes i Finland og Sverige.

– Hva med sikkerhet og beredskap i området?

– Det er lite søke- og redningskapasitet her i dag. I tillegg så er vi nå i en situasjon der Russland er i krig. Invasjonen av Ukraina er en risiko som gjør at mange ikke ønsker å benytte Nordøstpassasjen i dag, sier Stokvik.

– Det er liten interesse fra vestlige land. Per i dag så er mesteparten av transitt-trafikken mellom Kina og Russland. Sjøruten brukes også til å frakte olje, gass og mineraler ut av den arktiske delen av Russland, og det utgjør fortsatt hoveddelen av trafikken.

Ingen har det så travelt som en død laks…

På sikt, og med bedre kjøleteknikk, mener Stokvik at det også kan være muligheter for å frakte fersk fisk til store markeder via skip som benytter Nordøstpassasjen.

– Ingen har det så travelt som en død laks?

– Det stemmer. Med bedre teknologi for kjøling og raskere transport via skip, kan vi nå gamle og nye marked mer effektivt, sier Stokvik.

Han legger til at det er mer bærekraftig å flytte last over fra fly til containerskip hvis en ser på pr. kg utslipp av klimagasser . 

Tallenes tale: Økning av tankskip og bulkskip

Hvert år gir CHNL ut flere rapporter som viser skipstrafikken i Arktis og Nordøstpassasjen. 

Sesongen 2026 har vært preget av økning av store, konvensjonelle kommersielle fartøy, særlig tankskip og bulkskip, samt en økning i internasjonale transitter mellom Asia og Europa.

– Vi ser en betydelig økning i transittreiser. Per 30. september i 2026 identifiserte vi 104 transittreiser. I 2025 hadde vi 103 transittreiser for hele året, sier Stokvik.

– Vi estimerer videre opp til 150 totalt for 2026.

Trafikken var jevnt fordelt mellom retningene, med 51 østgående og 53 vestgående reiser. Østgående tankskip og bulkskip fraktet i all hovedsak last. En betydelig andel av den vestgående bulktrafikken var knyttet til omdisponering av flåten.

Av skip som går med last, utgjør tankskip hovedvekten.

– Hvilke havner er hoveddestinasjonene for trafikken og hva frakter tankskipene?

– De 22 bekreftede østgående tankskipene hadde hovedsakelig råolje. Hoveddestinasjonene lå i Asia, inkludert kinesiske havner og steder knyttet til videre omlasting, ifølge Stokvik.

Stokvik legger til at Murmansk var den viktigste avgangshavnen og sto for rundt 13 reiser. Ytterligere fem reiser startet i Primorsk og tre i Ust-Luga.

Fakta over skipstrafikk i den nordlige sjøruten 2025 vs. 2026:

Sammenlignet med hele 2025-sesongen representerte de 104 bekreftede transittene registrert per 30. september 2026:

• 7,8 millioner tonn DWT mot 6,2 millioner tonn i 2025 (+26 prosent). Omtrent 3,7 millioner tonn last mot 3,2 millioner tonn i 2025 (+15 prosent).
• Gjennomsnittlig dødvekt per reise økte fra rundt 60 000 tonn i 2025 til omtrent 75 000 tonn i 2026. Dette indikerer at veksten i transittaktiviteten ikke bare skyldtes flere reiser, men også bruk av større fartøy.  
  
  

Fakta om Senter for nordområdelogistikk/Centre for High North Logistics:

• Et forsknings- og kunnskapssenter som arbeider med transport, logistikk, beredskap og næringsutvikling i nordområdene, inkludert arktisk skipsfart og nordøstpassasjen.
• Er en del av Handelshøgskolen ved Nord universitet.
• Er geografisk plassert i Kirkenes.
• Gir årlig ut rapporter som viser skipstrafikken i Arktis.