Nord universitet

Ny rapport: Forskningsrådet må styrke skogfinsk, kvensk/norskfinsk og samisk forskning.

20.11.2026 12:06:32 CET | Nord universitet | Pressemelding

Del

En ny evaluering viser at Norges forskningsråd har kommet lenger med å støtte samisk forskning enn skogfinsk og kvensk/norskfinsk forskning. Nå blir de anbefalt en mer langsiktig og forpliktende satsing på alle tre gruppene.

Voksen kvinne i brun skinnjakke på kaikanten i Bodø. Foto
Tove Mentsen Ness, forsker og daglig leder ved Senter for samisk og urfolksstudier ved Nord universitet Foto: Adrian Svendsen Bensvik Nord universitet

– Skal vi følge opp Sannhets- og forsoningskommisjonens anbefalinger, må vi sørge for å støtte og fremme skogfinsk, kvensk/norskfinsk og samisk forskning. Det krever tydeligere prioriteringer, mer forutsigbar finansiering og bedre samarbeid, sier prosjektansvarlig Tove Mentsen Ness ved Nord universitet.

Store forskjeller mellom forskningsfeltene

Evalueringen har, på oppdrag fra Norges forskningsråd, undersøkt Forskningsrådets innsats for forskning på skogfinsk, kvensk/norskfinsk og samisk tematikk i perioden 2012–2025.

Rapporten viser at samisk forskning over tid har hatt en mer etablert og systematisk plass i Forskningsrådet. Forskningsprosjekter med skogfinsk og kvensk/norskfinsk tematikk har derimot mottatt betydelig mindre støtte.

Også i Forskningsrådets planer er det forskjeller. Samiske perspektiver har blitt tydeligere omtalt de siste årene, mens skogfinske og kvenske/norskfinske forhold i liten grad er synlige.

– Det er viktig at alle tre gruppenes historie, språk, kultur og samfunnsforhold blir tatt på alvor i forskningen. Da må disse perspektivene også bli tydeligere prioritert, sier Mentsen Ness.

Etterlyser tydeligere ansvar

Evalueringen viser at kunnskapen om samiske forhold blant ansatte i Forskningsrådet og medlemmer av Forskningsrådets porteføljestyrer er begrenset. Kunnskapen om skogfinner og kvener/norskfinner er enda svakere.

Selv om Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport fra 2023 har bidratt til økt oppmerksomhet, er oppfølgingen fortsatt fragmentert og i stor grad avhengig av enkeltpersoner.

Rapporten anbefaler derfor tydeligere føringer fra ledelsen, konkrete handlingsplaner og et mer systematisk arbeid med å følge opp kommisjonens anbefalinger.

Gruppene må få påvirke forskningen

Et sentralt poeng i evalueringen er at skogfinner, kvener/norskfinner og samer må få reell mulighet til å påvirke forskning som handler om dem selv.

Dette handler blant annet om hvem som får definere problemstillingene, hvordan kunnskapen utvikles, og hvem som får innflytelse over resultatene.

Samtidig peker rapporten på at mange av de relevante kunnskapsmiljøene er små og sårbare. Det gjør langsiktig finansiering og samarbeid særlig viktig.

Vil ha en mer langsiktig satsing

Evalueringsgruppen anbefaler økte og mer forutsigbare midler til alle tre forskningsområdene, med særlig behov for å styrke skogfinsk og kvensk/norskfinsk forskning.

Den anbefaler også en kombinasjon av målrettede forskningssatsinger og bedre inkludering av disse perspektivene i andre forskningsprosjekter. Samarbeidet mellom Forskningsrådet, akademiske miljøer, kunnskapsinstitusjoner, frivillige organisasjoner og Sametinget bør styrkes.

– Dette handler ikke bare om å bevilge penger til flere prosjekter. Det handler også om å bygge sterke kunnskapsmiljøer og sikre at gruppene selv får delta i utviklingen av kunnskap om egen historie og samtid, sier Mentsen Ness.

Rapportens konklusjon er at en mer helhetlig og forpliktende oppfølging er nødvendig dersom forskningen skal bidra til økt kunnskap, tillit og forsoning.

Forskningsrådet: – Vi ønsket et grundig kunnskapsgrunnlag

Mari Sundli Tveit, direktør i Norges forskningsråd, er glad for at rapporten er så tydelig.

– Rapporten viser at Forskningsrådet har gjort viktige fremskritt, særlig for å fremme forskning om samisk kultur, språk og samfunn, men også at vi har betydelige oppgaver foran oss. Det gjelder spesielt forskning om kvensk/norskfinsk og skogfinsk kultur, språk og samfunn.

– Vi bestilte denne evalueringen fordi vi ønsket et grundig kunnskapsgrunnlag for å bli bedre. Nå må vi følge opp funnene med mer systematikk, langsiktighet og tett dialog med de berørte kunnskapsmiljøene, sier hun.

Fakta:


Oppdragsgiver til denne rapporten er Norges forskningsråd.

Forfatter(e)/prosjektmedarbeider(e): er Tove Mentsen Ness (prosjektleder), Ingvill Bjørnstad Åberg, Marte Stavrum Fagertun, Olof Stjernström, Arild Gjertsen, Majken Paulsen, Ivana Bojanic og Håkon Hermanstrand.

Rapporten: Evaluering av Forskningsrådets arbeid med skogfinsk, kvensk/norskfinsk og samisk forskning - Nasjonalt vitenarkiv

Nøkkelord

Kontakter

Bilder

Voksen kvinne i brun skinnjakke i trapp. Foto
Tove Mentsen Ness, leder ved Senter for samisk og urfolksstudier, Nord universitet
Foto: Adrian Svendsen Bensvik Nord universitet
Last ned bilde
Voksen kvinne i brun skinnjakke på kaikanten i Bodø. Foto
Tove Mentsen Ness, forsker og daglig leder ved Senter for samisk og urfolksstudier ved Nord universitet
Foto: Adrian Svendsen Bensvik Nord universitet
Last ned bilde
Portrettbilde av kvinne med langt lyst hår, mørk dressjakke og hvit bluse. Hun smiler og ser i kamera.
Mari Sundli Tveit, direktør for Norges forskningsråd
Foto: Thomas Keilman Forskningsrådet
Last ned bilde

Lenker

Følg pressemeldinger fra Nord universitet

Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra Nord universitet på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.

Siste pressemeldinger fra Nord universitet

I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.

Besøk vårt presserom
World GlobeA line styled icon from Orion Icon Library.HiddenA line styled icon from Orion Icon Library.Eye