Geopolitisk uro bidrar til lavere CO₂-utslipp – men ingen varig klimaløsning

Årets karbonbudsjett ble lagt frem på årets klimatoppmøte i Antalya, Tyrkia i dag. Tallene viser en reduksjon i utslipp fra fossile energikilder fra i fjor, en reduksjon på 0,4 %. 

Spørsmålet i ingressen stilles av Professor Pierre Friedlingstein, som er direktør for Global Carbon Budget Office og leder av årets studie.

- En nedgang i CO₂-utslippene fra fossile brensler er oppmuntrende, men en reduksjon som delvis skyldes geopolitiske sjokk, er ingen bærekraftig klimaløsning, sier Friedlingstein.

Reduksjon i utslippene tilskrives også en vekst i fornybare energikilder. Energibehovet på verdensbasis fortsetter å øke, og to tredeler av veksten i behovet anslås dekket av fornybare energikilder fra sol og vind, samt en økning i bruk av elektriske kjøretøy.

De samlede utslippene øker fortsatt
All lesning er ikke like oppløftende. Mens utslippene fra fossile brensler ventes å falle til 38,2 milliarder tonn CO₂ i 2026, øker utslippene fra endringer i arealbruk, blant annet avskoging og forringelse av skog.

Dermed ventes de samlede globale CO₂-utslippene å nå 43,3 milliarder tonn i år, opp fra 42,8 milliarder tonn i 2025.

Forskerne understreker at en nedgang i utslippene ett enkelt år ikke nødvendigvis betyr at verden har passert utslippstoppen. For at utslippene skal fortsette å falle, må reduksjonene skyldes varige endringer i hvordan energi produseres og brukes.

En ny analyse publisert i tidsskriftet Nature Climate Change viser at utviklingen av ren energiteknologi allerede har betydelig effekt. I 2026 anslås sol- og vindkraft å bidra til å unngå utslipp på 4,6 milliarder tonn CO₂.

Forskerne mener at fortsatt utvikling av ren energi kan bidra til at de globale utslippene når en topp og begynner å falle varig i løpet av få år. Men rapporten peker også på at utviklingen foreløpig ikke går raskt nok.

Hva så med opptaket av CO₂?

Karbonregnskapet handler også om hvor CO₂ tar veien. En betydelig del av CO₂-utslippene tas opp av havet og vegetasjonen på land. Resten blir værende i atmosfæren, der det bidrar til økt global oppvarming.

For å forstå utviklingen må forskerne kombinere observasjoner, målinger og modeller fra hele verden. Havet tar opp en betydelig del av de menneskeskapte CO₂-utslippene. Men opptaket varierer mellom ulike havområder og endrer seg over tid.

Ved Bjerknessenteret bidrar forskere både med observasjoner og klimamodeller til det internasjonale arbeidet bak Global Carbon Budget.

Gjennom det europeiske observasjonsnettverket ICOS samles det blant annet inn målinger av CO₂ i havoverflaten. Målingene inngår i internasjonale databaser som brukes til å beregne hvor mye CO₂ verdenshavene tar opp fra atmosfæren.

– Havets evne til å ta opp CO₂ varierer fra sted til sted, men også over tid. Derfor er det ikke nok å dra ut med et forskningsskip og gjøre målinger én gang. Vi må komme tilbake og måle igjen og igjen for å forstå hvordan havet reagerer når klimaet endrer seg, forklarer Tobias Ehman ved Universitetet i Bergen og Bjerknessenteret.

Noen av målingene gjøres fra forskningsskip, mens andre kommer fra automatiske målesystemer om bord på kommersielle skip. Containerskip som regelmessig krysser Nord-Atlanteren, kan dermed bidra med verdifulle data fra store havområder.

Målingene fra havoverflaten samles blant annet i den internasjonale databasen SOCAT(lenke), mens vannprøver fra ulike havdyp inngår i GLODAP.(lenke). Sammen med modeller og andre observasjoner bidrar disse dataene til å gi et mer fullstendig bilde av karbonkretsløpet.

Et omfattende arbeid bak hvert datapunkt

Selv om Global Carbon Budget presenterer globale tall, bygger beregningene på et omfattende internasjonalt arbeid med datainnsamling, analyser og kvalitetskontroll.

– Bak hvert eneste datapunkt ligger det en enorm innsats. Det krever mye arbeid å samle inn målingene, sikre kvaliteten og sørge for at vi kan fortsette å måle i årene som kommer, sier Ehmen.

En av utfordringene er å sikre at målingene fortsetter over lang tid. Uten sammenhengende måleserier blir det vanskeligere å oppdage endringer i havets karbonopptak.

– Vi kan ikke bare lene oss på dataene vi allerede har. Vi trenger målestasjoner som fortsetter å samle inn data, slik at vi ikke navigerer i blinde. Modeller er avgjørende verktøy for å forstå og forutsi disse endringene, men hvor pålitelige de er, avhenger til syvende og sist av at vi fortsetter å gjøre observasjoner, understreker forskeren.

El niño har også en finger med i spillet.

Årets rapport viser at karbonopptaket på land har vendt tilbake til tidligere nivåer etter en kraftig svekkelse under El niño i 2023 og 2024. Den nye, kraftige El niño-hendelsen i 2026 ventes imidlertid å påvirke karbonopptaket i året som kommer.

Dette illustrerer hvordan naturlige variasjoner i klimasystemet også påvirker hvor mye CO₂ som blir værende i atmosfæren.

Mindre enn fire år igjen av karbonbudsjettet

Et av de mest alvorlige funnene i rapporten handler om hvor mye CO₂ verden fortsatt kan slippe ut dersom den globale oppvarmingen skal begrenses til 1,5 grader over førindustrielt nivå.

Det gjenværende karbonbudsjettet anslås nå til 150 milliarder tonn CO₂, og med dagens utslippsnivå begynner det derfor å haste.

Samtidig ventes konsentrasjonen av CO₂ i atmosfæren å nå 427,7 ppm i 2026. Det er 54 prosent høyere enn førindustrielt nivå, så selv om veksten i de globale utslippene har avtatt betydelig det siste tiåret, fortsetter CO₂ å hope seg opp i atmosfæren.

– Årets Global Carbon Budget viser at vi står i et klimaparadoks. For første gang på lenge ser vi tydelige tegn til at energiomstillingen begynner å virke globalt. Sol- og vindkraft og elektrifisering bidrar til å redusere utslippene. Samtidig har vi aldri hatt mindre tid til å nå klimamålene. Elleve år etter Parisavtalen har vi nå mindre enn fire år igjen av karbonbudsjettet for 1,5 grader, med dagens utslippsnivå, sier Kikki Kleiven, direktør ved Bjerknessenteret.

– Det er både oppløftende og dypt alvorlig. Vi vet at løsningene virker, men vi tar dem i bruk for sakte. Og klimasystemet reagerer på den samlede mengden CO₂ vi slipper ut, ikke på våre ambisjoner eller hvor raskt vi bygger ut fornybar energi. Hver eneste tidels grad betyr noe, og det er fortsatt våre utslipp som avgjør hvor varm fremtiden blir.

 

Om Global Carbon Budget 2026

Global Carbon Budget utarbeides årlig av et internasjonalt forskerteam med mer enn 140 forskere. Rapporten gir en oppdatert oversikt over verdens CO₂-utslipp og hvordan karbon fordeles mellom atmosfæren, havet og landjorden.

2026-utgaven er den 21. rapporten i rekken og ble publisert som et foreløpig vitenskapelig manuskript i Earth System Science Data 10. november. En tilhørende analyse av hvordan ren energiteknologi påvirker utslippsutviklingen, er publisert i Nature Climate Change.

Forskere ved Bjerknessenteret bidrar til det internasjonale arbeidet gjennom observasjoner og modellering av karbonkretsløpet.