Miljøhensyn stanser sjelden hytteutbygging

Vi bygger hytter for å komme nærmere naturen. Men hyttene er også med på å forandre landskapene vi søker oss til.

Bare i 2025 ble det ferdigstilt nesten 3 000 nye fritidsboliger i Norge, ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB). Ved inngangen til året var det rundt 484 000 bygninger som ble brukt som fritidsboliger her i landet.

Hyttelivet har lange tradisjoner i Norge, med enkelhet og friluftsliv som viktige ingredienser. Men stadig flere hytter er store og komfortable, ofte med samme standard som vanlige boliger.

Nye hyttefelt krever dessuten veier, strøm, vann og avløp. Skog, myr og fjellnatur må vike for utbygging. Til sammen kan slike inngrep gi store og varige skader på naturen.

Carmen Mapis er forsker innen by- og regionplanlegging ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU). Hun har sett på hvordan miljøhensyn påvirker planene for nye hytter i tre fjellkommuner på Østlandet: Krødsherad, Sigdal og Øystre Slidre.

Hun fant at miljøhensyn sjelden avgjør om nye hytteprosjekter får grønt lys.

– Vi diskuterer ofte hvordan nye utbygginger kan bli mer bærekraftige, men sjelden om det er bærekraftig å fortsette å bygge ut i det hele tatt, sier Mapis.

Grønnere hytter, men fortsatt utbygging

Tettere hyttefelt, bedre infrastruktur og mindre inngrep fra hvert prosjekt blir ofte omtalt som mer bærekraftige løsninger.

Slike tiltak kan gjøre hvert prosjekt mindre skadelig. Men de bremser sjelden videre utbygging. Samtidig blir det ofte tatt for lite hensyn til den samlede skaden på naturen.

– Ulike aktører legger forskjellig innhold i begrepet miljømessig bærekraft. Tiltak som fremstilles som naturvennlige, kan også brukes som argument for videre utbygging, sier Mapis.

Hvem setter premissene?

Mapis fant at maktforhold har stor betydning for hvem som får gjennomslag i kommunenes planer.

Utbyggere, grunneiere og politiske krefter som ønsker vekst, har ofte mer å si for hva som kommer på dagsordenen. Miljømyndigheter og andre som vil verne mer natur, får ofte mindre gjennomslag.

Det er kommunene som formelt godkjenner eller avviser planer for nye hytter. Men i praksis kommer mange forslag fra private utbyggere eller grunneiere. Dermed tar kommunene ofte stilling til utbyggernes forslag i stedet for å sette rammene selv.

Økonomisk press for å bygge mer

Hytteutbygging kan være viktig for økonomien i distriktskommuner. Nye hytter gir oppdrag til byggefirmaer og entreprenører. Hytteeierne handler i lokale butikker, spiser på restauranter og bruker andre tjenester.

For kommuner som er avhengige av denne aktiviteten, kan det være vanskelig å si nei til flere hytter. Det gjelder selv når de kjenner til konsekvensene for naturen.

Mapis fant at mange anså alternativer til videre bygging som politisk eller økonomisk urealistiske.

Forskningen viser samtidig at miljøhensyn også kan føre til betydelige innstramminger i utbyggingsplanene..

I Sigdal førte innsigelser fra statlige myndigheter til mindre areal satt av til hytter og færre hytter per område. Villreinens trekkruter, jordbruksarealer og fjellområder over tregrensen fikk sterkere vern.

I Øystre Slidre bidro miljøhensyn til at rundt 3 000 dekar ble tatt ut av kommuneplanens arealdel. Områdene var tidligere satt av til nye hytter. Kommunen satte også grenser for nye hytter i fjell- og seterområder.

Likevel holdt begge kommunene fast ved målet om videre utbygging og økonomisk vekst.

Krever tydeligere grenser

Forskningen peker på flere grep som kan gi naturen bedre vern. Kommunene kan sette klarere grenser for hvor det kan bygges. De kan også se på den samlede skaden fra flere hyttefelt og samarbeide tettere med fylkes- og statlige myndigheter.

Mapis peker også på behovet for å revurdere områder som allerede er satt av til utbygging, og utforske alternativer til fortsatt vekst.

For Mapis handler det ikke bare om hvordan vi kan bygge hytter med mindre skade på naturen. Det avgjørende spørsmålet er om vi i det hele tatt bør fortsette å bygge ut naturområdene vi setter så stor pris på.

Carmen Beatriz Marta Mapis disputerer ved NMBU 23. november 2026 med avhandlingen Miljømessig bærekraft i kommunal planlegging av fritidsboliger i Øst-Norge: En studie av mening, makt og utopi. Se arrangementssiden for mer informasjon.