Fire norske utmerkelser for geologi i verdensklasse
6.11.2026 07:00:00 CET | Norges geologiske undersøkelse | Pressemelding
Fjorder og bergarter på Vestlandet, og sølvgruvene på Kongsberg er nå på en eksklusiv liste med stor betydning for å forstå jordas historie. I tillegg får marmoren fra Fauske en egen utmerkelse for sin betydning i kulturarv og arkitektur.

- Kan gjøre naturopplevelsene rikere
De tre geologiske stedene blir en del av den tredje boken med 100 steder som har stor betydning for å forstå jordas historie. Utmerkelsene ble utdelt av den internasjonale geologiske unionen (IUGS) under en konferanse i Portugal 3-6.november.
– Norge er allerede kjent for fjorder og spektakulær natur. Slike utmerkelser gir oss flere historier å fortelle om hvorfor landskapene ser ut som de gjør, og kan gjøre naturopplevelsene enda rikere for dem som besøker landet, sier Aase Marthe J. Horrigmo, direktør for reiseliv i Innovasjon Norge.
104 eksperter fra 32 nasjoner var vært involvert i utvelgelsen. NGU-forskerne Tom Heldal og Anette Granseth fra Norges geologiske undersøkelse (NGU) presenterte de unike fjordene og fauskemarmoren på konferansen. Ane Engvik har også vært involvert i arbeidet med nominasjonene fra NGU.
- IUGS gjør en kjempejobb med å nominere, vurdere og promotere steder i verden av stor betydning for å forstå vår planets utvikling, sier Heldal.
Fjorder viser hvordan isen former fjellandskap
På Vestlandet er Sognefjorden som med sine 205 km er Norge lengste fjord, og verdens neste lengste fjord. Den er også Norges dypeste med 1303 m, som er på tredjeplass i verden.
Nærøyfjorden og Geirangerfjorden trekkes fram som ekstremt gode og klassiske eksempler på fjordlandskap. De dype, U-formede dalene og de bratte fjellsidene viser hvordan isbreer har formet landskapet gjennom istidene.
- Elver gravde ut daler der fjell og berg var svakere. Senere kom isbreer ned i de gamle dalene og gravde dem dypere. Fjordene er derfor viktige for å forstå hvordan isen sliter ned og former fjellandskap, sier Heldal.
Kan vise hvordan kontinenter kolliderer
På Vestlandet finnes det også bergarter av eklogitt og gneis som forteller om en helt annen del av jordas historie. Da kontinenter kolliderte under dannelsen av den kaledonske fjellkjeden, ble deler av jordskorpen presset ned i den over tusen graders varme mantelen under seg.
Det høye trykket endret bergartene som senere kom tilbake til overflaten.
- I dag kan forskere undersøke bergartene mellom Nordfjord og Molde for å forstå hvordan kontinenter kolliderer, og hvordan jordskorpe kan føres ned i dypet og opp igjen. Med sitt flotte landskap er regionen også en populær destinasjon i UNESCO Fjordkysten Geopark, opplyser Heldal.
Finnes i samlinger av sølv over hele verden
Kongsberg er internasjonalt kjent for sitt eksepsjonelle sølv som har vokst i trådlignende former. Et enkelt sølvstykke som ble funnet i 1867, veide hele 375 kg. Prøver fra gruvene finnes i museer og samlinger på universiteter over hele verden.
- Det er registrert mer enn 130 ulike mineraler i sølvgruvene på Kongsberg. De har vært viktige for mineralforskningen siden de første årene med gruvedrift fra 1623, men trådsølvet er i en særklasse, forteller Heldal.
Naturstein med internasjonal betydning
Fauskemarmor fikk utmerkelsen «Heritage Stone». Dette er en egen ordning for naturstein med særlig betydning for kulturarv og arkitektur.
- Fauskemarmoren, med sin palett av ulike farger, er og har vært en viktig naturstein i betydningsfull arkitektur, sier Anette Granseth.
Hun presenterer Fauskemarmoren på konferansen.
- Det mest eksklusive prosjektet utført i Fauskemarmor er trolig sarkofagen til kong Haakon VII.
- Det hittil største er gulvet på Oslo lufthavn Gardermoen, på omkring 25 000 kvadratmeter.
- Det mest betydningsfulle byggverket er Stoclet-palasset i Brussel, som fikk verdensarvstatus i 2009.
Faktaboks – Tidligere vinnere av geologi i verdensklasse
Jutulhogget var det første norske bidraget i 2022 som kom inn på listen over 100 stedene som har stor betydning for å forstå jordas historie.
I 2024 fulgte fire nye steder:
- Esmark-morenen ved Forsand i Rogaland og Otto Tank-morenen ved Rauddalsbreen i Skjåk, oppdaget i 1823. De er regnet som bevisene på istiden.
- Den plutonske larvikitten i Oslo-riften, dannet av smeltemasser i jordskorpen.
- Norges geologiske nasjonalmonument Leka, som viser et sjeldent tverrsnitt av skorpe fra havbunnen.
- Fjorder og isbreer i Hornsund, og Van Mijenfjorden på Svalbard. Et utstillingsvindu over landformer i polare omgivelser.
Larvikitt og Iddefjordgranitt er tidligere anerkjent som «Heritage Stone».
Nøkkelord
Kontakter
Tom HeldalForskerNGU/Samfunnsgeologi
Tel:99091739Tom.Heldal@NGU.NOAnette GransethForskerNGU/Samfunnsgeologi
Tel:40072775anette.granseth@ngu.noRune EianNettredaktørNorges geologiske undersøkelse (NGU)
Tel:(+47) 980 777 43rune.eian@ngu.noBilder






Lenker
Om Norges geologiske undersøkelse
Norges geologiske undersøkelse (NGU) er statens fagorgan for geologiske ressurser og geologisk kartlegging. Vi kartlegger Norges geologi og sprer kunnskap om den. Vi sikrer samfunnet gratis tilgang til geologisk kunnskap for næringsutvikling, samferdsel, samfunnssikkerhet, miljø, og forvaltning av areal og naturmangfold.
NGU er en etat under Nærings- og fiskeridepartementet (NFD).
Pressehenvendelser som haster ved beredskapssituasjoner eller utenfor kontortid rettes mest effektivt som SMS til kommunikasjonssjef Mari Prestvik, mobil: 92 46 85 62
Følg pressemeldinger fra Norges geologiske undersøkelse
Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra Norges geologiske undersøkelse på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.
Siste pressemeldinger fra Norges geologiske undersøkelse
Kartlegger geologi og radioaktivitet i Norefjellområdet24.6.2026 11:39:40 CEST | Pressemelding
Norges geologiske undersøkelse (NGU) planlegger å undersøke Norefjellområdet i Buskerud med helikopter. Målet med undersøkelsene er å kartlegge geologi og rester fra Tsjernobylulykken.
Kartlegger geologi og radioaktivitet i Saltenområdet8.6.2026 08:57:28 CEST | Pressemelding
I tidsrommet 10.juni-31.august planlegger NGU å undersøke Saltenområdet i Nordland med helikopter. Det gjøres for å kartlegge geologi og rester fra Tsjernobyl-ulykken.
Skal kartlegge geologi og radioaktivitet i Mo i Rana29.5.2026 18:14:24 CEST | Pressemelding
Fra ca. 1.juni til 21. juni skal Norges geologiske undersøkelse (NGU) fly over området rundt Mo i Rana med helikopter. Det gjøres for å kartlegge geologi og rester fra Tsjernobyl-ulykken.
NGU skal kartlegge geologi og radioaktivitet i Innlandet21.4.2026 12:55:20 CEST | Pressemelding
Fra ca. 29.april 25.mai skal Norges geologiske undersøkelse (NGU) fly over Dokka-området i Innlandet med helikopter. Det gjøres for å kartlegge geologi og rester fra Tsjernobyl-ulykken.
I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.
Besøk vårt presserom