Doktordisputas: Dag Erik Wold

Dag Erik Wold forsvarer avhandlinga si for ph.d.-graden i helse- og sosialfag på Høgskulen i Volda fredag 13. november 2026.

Avhandlinga har tittelen Barske vekttall. Hvilke forståelser lå til grunn for utviklingen av friluftsliv i høyere utdanning?

Disputasen i Volda er avsluttande del av doktorgradsstudiet «Helse- og sosialfag. Profesjonsutøving – vilkår og utvikling», gitt av Høgskolen i Molde og Høgskulen i Volda.

• Programmet for disputasen: https://www.hivolda.no/disputas/disputas-dag-erik-wold

Om avhandlinga

Avhandlinga gir eit historisk innblikk i korleis friluftsliv har blitt eit eige fag i høgare utdanning, i spenninga mellom teknisk ferdigheitstrening og breiare danningsmål.

Ved å granske historiske dokument og intervjue nøkkelpersonar viser Wold korleis faget har forma seg i spenningar mellom urbane overskotsverdiar og økologisk medvit. Avhandlinga peikar på dilemma som har vore der sidan friluftsliv vart etablert innanfor høgare utdanning. Tidlege pedagogiske idear, slik som langferda sine krav om varigheit og ikkje-konvensjonelle mål, blir drøfta i lys av nyare transformativ læring.

Wold argumenterer for at dagens friluftslivsutdanning bør gi ny kraft til desse økofilosofiske røtene for å hjelpe studentane til å ta eit større økologisk ansvar i samfunnet.

Bakgrunn

Bakgrunnen for doktorgradsarbeidet er Wold si eiga erfaring gjennom mange år som lærar i friluftsliv. Herifrå vaks det fram ei stor nysgjerrigheit på kva forståingar som låg til grunn for etableringa av friluftslivsfaget i høgare utdanning, og kva tankar og utviklingslinjer pionerane bak utviklinga av fagfeltet stod for.

Friluftsliv som eige tema kom inn i høgare utdanning på slutten av 1960-talet, men vart først rundt 20 år seinare eit større fagfelt ved fleire universitet og høgskular. Fagfeltet var frå byrjinga nært knytt til idretts- og kroppsøvingsutdanning, men har etter kvart utvikla seg til eigne bachelorutdanningar, som i dag også er kopla til både guideutdanning og helsefag. Sjølv om utdanningane innan friluftsliv har endra seg mykje, har det i liten grad vore forska systematisk på denne institusjonshistoriske utviklinga fram til no.

Kva betydning kan forskinga få?

Forskingsarbeidet er relevant i friluftslivsundervisninga i høgare utdanning. Forskinga bidreg til å synleggjere sentrale spenningar i faget – som tilhøvet mellom instrumentell tilpassing og frigjerande danning. Forskinga peikar også på konkrete vegar vidare for korleis utdanningane kan kople saman praktiske ferdigheiter og naturforståing, danning (økodanning) og transformativ læring.

Studien identifiserer tid, fordjuping og ei langsam tilnærming som avgjerande kvalitetar for å endre studentane sitt tilhøve til naturen. Samstundes gir arbeidet viktig kunnskap til avgjerdstakarar og institusjonar innan høgare utdanning som skal forvalte og forme friluftslivsfaget i framtida. Men innsikta kan òg vere relevant for tilgrensande skuleslag som folkehøgskular og fagskular.

I ein større samanheng viser avhandlinga korleis dei historiske og økofilosofiske røtene til friluftslivet kan gi viktige bidrag til å møte dagens natur- og miljøutfordringar.

Om doktoranden

Dag Erik Wold (53) har sidan 2007 arbeidd som høgskulelektor i friluftslivsfag ved Høgskulen i Volda. Han har tidlegare arbeidd som folkehøgskulelærar, og han har òg brei praksis med friluftslivsrettleiing for barn og unge, frivillige organisasjonar og redningsarbeid.

Wold har graden cand.scient. (2002) og hovudfag i idrett frå Noregs idrettshøgskole (2001) med oppgåva «Ved indianernes leirbål og i offiserenes rekker – en analyse av friluftslivet i norsk speiderbevegelse». Han har også toårig utdanning i friluftslivsfag, kultur- og naturrettleiing frå Høgskolen i Telemark, mellomfag i historie frå Universitetet i Oslo og PPU frå Høgskolen i Hedmark.