Investeringer på vent: Usikkerhet om ny kystruteavtale

Regjeringen foreslår i statsbudsjettet for 2027 å redusere kontraktsperioden for kystruten Bergen–Kirkenes fra ti til fire–fem år etter 2030. De nye rammene skal danne grunnlaget for konkurranseutlysningen, som Havila Kystruten har fått signaler om at kommer i første halvdel av 2027.

Havila Kystruten setter nå planlagte investeringer for neste kontraktsperiode på vent, blant annet modifikasjoner som skal gjøre det mulig å frakte privatbiler i alle havner.

– Et skip bygges for å seile i flere tiår. En kontrakt på fire–fem år gir ikke grunnlag for å investere i nye skip eller store teknologiske fremskritt. Vi er derfor nødt til å sette noen investeringer på vent og revurdere andre i påvente av en avklaring, sier administrerende direktør Bent Martini i Havila Kystruten.

Martini er samtidig tydelig på at selskapet klarer seg uansett. Skipene er bygget for alternativ bruk, organisasjonen er på plass, og det internasjonale reiselivsmarkedet er attraktivt.

– Dette handler ikke om Havila Kystruten. Vi har skipene, folkene og flere alternative markeder utenom kystruten, både nasjonalt og internasjonalt. Det er kysten som blir skadelidende: arbeidsplassene, bosettingen, klimakuttene og beredskapen, sier Martini.

Færre tilbydere – og dyrere for staten
Havila Kystruten mener en så kort kontrakt i praksis vil begrense konkurransen til bare å omfatte dagens aktører og deres eksisterende flåter. Samtidig vil det eldste skipet på ruten være over 50 år gammelt når neste kontrakt utløper.

– Korte kontrakter blir normalt dyrere, fordi investeringene må tjenes inn over kortere tid. Det er vanskelig å forstå at regjeringen vil velge en løsning som kan gjøre kystruten dyrere for staten, sier Martini.

Vil bremse klimakuttene
Havila Kystruten reagerer også på regjeringens forslag til klimakrav. Samferdselsdepartementet skriver at klimakrav utover lovverket bare skal stilles der tiltakskostnaden forsvarer det.

Høsten 2025 demonstrerte både Havila Kystruten og Hurtigruten at alternative drivstoff kan redusere utslippene betydelig. Havila Kystruten har ambisjoner om å gjøre hele flåten klimanøytral på biogass innen 2028 og oppnå utslippsfri drift fra 2030.

– Begge rederiene klarte dette uten at det gikk på bekostning av sikkerheten. Våre skip har allerede lavere CO₂-utslipp enn kravene i kontrakten, sier Martini.

– Når neste kontrakt ikke stiller tydelige krav, eller gir oss tid til å investere i bedre løsninger, risikerer sjøfartsnasjonen Norge å stanse en utvikling som allerede er i gang. Staten må bruke innkjøpsmakten sin til å drive fram fornyelse og store utslippskutt.

Advarer mot styrt avvikling
Havila Kystruten mener kortere kontrakt, svake klimakrav og nye vurderinger av kystruten i Nasjonal transportplan samlet skaper usikkerhet om rutens framtid.

– Ser vi forslagene i sammenheng, holdes døren åpen for å avvikle kystruten etter 2035. Kysten og kystsamfunnene er avhengig av daglige anløp, gods- og passasjertransport, arbeidsplasser og lokale leverandører. Dette handler om langt mer enn rederiene, som vil finne alternativ bruk for skipene sine, sier Martini.

Det motsatte av langsiktighet
Havila Kystrutens grunnlegger Per Sævik gikk inn i kystruten med et tydelig mål: sysselsetting, verdiskaping og lokal forankring langs kysten. Da han i fjor overlot roret til neste generasjon, oppsummerte Energigass Norge livsverket hans slik: «Fellesnevneren har vært langsiktighet, nyskaping og arbeidsplasser langs kysten.»

Sævik mener regjeringens forslag peker i motsatt retning.

– Vi har alltid bygget for å bli. Skip, folk og arbeidsplasser langs kysten bygger du ikke opp på fire–fem år, og du får dem ikke tilbake om de først blir borte. En så kort kontrakt gir ingen grunn til å satse. Da er det ikke rederiene som taper, det er lokalsamfunnene som lever av at skipene kommer hver dag, sier Sævik.