Mer mettet fett ga uventet utslag i blodet

Nye analyser fra den norske randomiserte kontrollerte CARBFUNC-studien viser at mer enn en dobling av inntaket av mettet fett over en to-års periode kan fremme gunstige endringer i flere risikomarkører for hjerte-karsykdom, uten å øke den hovedmistenkte risikofaktoren apoB. ApoB er et protein som finnes i partikler som frakter kolesterol i blodet, og som kan brukes til å vurdere risikoen for hjerte- og karsykdom.

Studien er ledet av professor Simon Dankel ved Klinisk institutt 2, UiB, og publisert i det anerkjente tidsskriftet eBioMedicine i Lancet-familien, med stipendiat Cathrine Loddervik som førsteforfatter. Studien er unik med tanke på at ingen tidligere studier har hatt et så høyt inntak av mettet fett over lengre tid, hvor nær en tredjedel av energien kom fra mettet fett, mens under én tidel er anbefalt.

I studien deltok 193 voksne personer med fedme i Bergensområdet. De ble tilfeldig fordelt til tre ulike kosthold og fulgt i opptil to år. Én gruppe spiste altså mye fett og mettet fett, men svært lite karbohydrater (under 10 prosent av energien). To andre grupper spiste et mer standard kosthold i tråd med kostanbefalingene, med karbohydrater enten fra oppmalte eller lite oppmalte kilder. 

Alle de tre kostholdene hadde en energimengde som man kan leve med over tid, rundt 2500 kalorier for menn og 2000 for kvinner. Felles for kostholdene var også et likt inntak av protein, tilsatt sukker ned mot 1-2 prosent av energien, og anbefaling om 500 gram grønnsaker per dag.

LDL kolesterolet økte noe, men bare de større partiklene

– Det interessante er at LDL-kolesterolet bare viste en svakere økning på høyfettkostholdet, forklart av store, mindre tette partikler, samtidig som flere andre blodfettverdier endret seg i en gunstig retning, forteller Loddervik.

– Det viser viktigheten av å se på mer enn én enkelt risikofaktor når vi skal vurdere hvordan mettet fett, karbohydrater og kosthold generelt påvirker kroppen.

Høyere nivåer av LDL-kolesterol er forbundet med økt risiko for hjerte- og karsykdom, sammen med apoB som er et protein som disse kolesterolpartiklene er bygget rundt.

I studien økte LDL-kolesterolet 5-10% hos deltakerne som spiste lite karbohydrater og mye mettet fett. Økningen var hovedsakelig på grunn av flere store LDL-partikler. Tidligere forskning har funnet at små, tette LDL-partikler er forbundet med større risiko enn større partikler, og disse endret seg ikke nevneverdig.

– Vi kan ikke nødvendigvis konkludere med at den moderate økningen i LDL-kolesterol er uten betydning, forklarer Loddervik. Men det viser at vi må forstå hva som skjer med kolesterolpartikler i sammenheng med resten av fettstoffene i blodet og den øvrige metabolske helsen, som også påvirkes av karbohydrater.

Flere av de andre endringene i fettprofilen som ble målt, slik som triglyserider og HDL-kolesterol, er knyttet til insulinresistens, type 2-diabetes og metabolsk syndrom. Disse endringene gikk i en betydelig mer gunstig retning hos gruppen som spiste lite karbohydrater. Triglyseridene ble redusert med hele 20-35% på høyfettkostholdet, mens HDL-kolesterol steg med 5-18%, mens verdiene lå nokså flatt på kostholdene med mer karbohydrater.

Ingen forskjell i kalkavleiringer i blodårene

Forskerne undersøkte også mulige endringer i kalkavleiringer i koronararteriene som fører blod til hjertet, fra start og etter 12 måneder på kostholdene, ved bruk av CT-undersøkelser på Haukeland universitetssykehus. Det ble ikke funnet noen tydelig økning på kostholdet med mye mettet fett, og ingen forskjell mellom kostholdsgruppene i utviklingen av kalkavleiringer.

- Studien gir oss viktig kunnskap om hvordan kroppen reagerer når vi erstatter karbohydrater med fett som energikilde, sier Dankel. Et nøkkelpoeng er at en økning i LDL-kolesterol ikke bør tolkes alene.

Karbohydratene i kostholdene var først og fremst fullkorn, som er ansett å gi en gunstigere lipidprofil i blodet. Det fettrike kostholdet kuttet det meste av korn.

– Det mest slående, er at apoB på høyfett-kostholdet med lite karbohydrater verken økte eller endret seg nevneverdig forskjellig fra de to kostholdene med mer karbohydrater og mindre fett, påpeker Dankel.

Dankel presiserer at det trengs mer forskning på hva de sammensatte endringer i flere blodfettverdier og risikofaktorer betyr for helsen på lang sikt, når man tilvenner seg et kosthold med lite karbohydrater og mer mettet fett.

– Men studien utfordrer påstanden om at høyere inntak av mettet fett i seg selv har en negativ innvirkning på den samlede sykdomsrisikoen. Et lavkarbohydrat-høyfett kosthold kan ikke avskrives som et godt, eller til og med bedre, alternativ for mange, dersom den totale sykdomsrisikoen blir redusert, i alle fall hos personer med fedme, avslutter han.

Studien er publisert i eBioMedicine med tittelen: «Lipid dynamics and cardiovascular risk profiles on carbohydrate- or saturated fat-based diets: secondary analysis of the CARBFUNC trial».

Forskningen var støttet av Kostfonden, Sverige samt Trond Mohn Stiftelsen, Universitetet i Bergen og Haukeland Universitetssykehus.

LENKE TIL STUDIEN: Lipid dynamics and cardiovascular risk profiles on carbohydrate- or saturated fat-based diets: secondary analysis of the CARBFUNC trial - eBioMedicine